- Katolikker mer villige til å betale skatt

Sveitsiske katolikker er mer villige til å betale skatt enn sine protestantiske landsmenn. De er også mer positive til statlige inngrep i økonomien og ønsker dessuten mer fritid. 

Det er tre av konklusjonene i artikkelen «Marx mot Weber - Påvirker religion politikk og økonomi?», som ble publisert på Den europeiske sentralbankens (ESB) hjemmeside i helgen.

Religion = høy lønn?

Utgangspunktet til artikkelforfatterne, Christoph Batzen og Frank Betz fra henholdsvis Det europeiske universitetsinstituttet og ESB, er den tyske sosiologen Max Webers klassiske verk «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd».

Her argumenterer Weber for at visse retninger innen protestantismen kjennetegnes av en streng arbeidsmoral, og at det kunne forklare hvorfor Nord-Europa har gjort det så godt økonomisk.

Betz og Bantzen tar for seg de sveitiske kantonene Fribourg and Vaud - den første katolsk, den andre protestantisk -  for å se om Weber var inne på noe.

De kommer blant annet frem til at Vaud kjennetegnes av høyere inntektssprik Fribourg. De finner imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom gjennomsnittlig lønnsnivå og trosretning.

Weber vinner

Forfatterne går også inn i debatten mellom Karl Marx, som hevdet at den økonomiske orden formet kulturen, og Weber, som mente at påvirkningen gikk begge veier. Skal vi tro Betz og Bantzen, er det Webers fremstilling som er mest virkelighetsnær.

- Religion er ikke bare «opium for folket», slik Marx ville ha oss til å tro. Religion kan også endre folks preferanser, heter det i artikkelen.

Vatikanet med ny rapport

Undersøkelsen kommer bare noen få dager etter at Vatikanet presenterte en rapport, som etterlyste omfattende reform av verdensøkonomien og en verdensomspennende institusjon som kan regulere finansmarkedet.

Ifølge Vatikanet har den økonomiske bølgedalen avdekket «egoisme og kollektiv grådighet», og at det derfor er på tide «med en solidaritetsetikk mellom fattige og rike land».