- Kina redder Vesten

Vesten bør ikke frykte kinesernes økonomiske lokomotiv. Faktisk står vi i takknemlighetsgjeld til Midtens rike. Det mener Niall Ferguson, professor i økonomisk historie ved Harvard, som i går besøkte Norge i anledning Skagenfondenes nyttårskonferanse.

-Under den store depresjonen på 1930-tallet fantes det intet marked i Asia som Vestens blødende økonomi kunne nyte godt av. Kinas vekst har reddet oss fra en ny depresjon, sier han til Aftenposten.

Les også:

Tyngdepunktet flyttes

Ferguson ser på Kinas vekst som starten på en ny epoke i verdenshistorien.

-Vi står rett og slett overfor slutten på 500 år med vestlig dominans. Tyngdepunktet flyttes fra Vesten til resten. Men fordi ingen av oss har smakt enn annen verden enn den som domineres av Vesten, har vi vanskelig for å se realiteten i øynene, sier han.

Ny industriell revolusjon

Ifølge FN passerer Kina i disse dager såvidt USA som verdens største vareprodusent. Begge land har en andel på rundt 18 prosent.

-Det vi ser i Asia er intet mindre enn den industrielle revolusjon på nytt, men med mye større styrke enn tilfellet var i Vesten, sier Ferguson, som selv er skotte.

Fra 1830–1900 var Storbritannias årlige BNP-vekst (brutto nasjonalprodukt, som er verdien av all produksjon i landet) 2,2 prosent. I Kina har den fra 1978–2004 vært 9,4 prosent.

-Verden, slik vi har kjent den, blir aldri mer den samme, sier Ferguson til Aftenposten.

- Færre fattige i verden

- Har vi grunn til å frykte kinesisk dominans?

-Kina representerer definitivt verdier på kollisjonskurs med vestlige idealer. Men det er ikke bare negativt at kineserne inntar førersetet. At det mest folkerike landet i verden også har den største økonomien, betyr slutten på flere hundre år med dyp fattigdom for millioner av kinesere. Kina sterke posisjon gjør dessuten verden mindre sårbare for økonomiske svingninger i USA, sier han.

Ett punkt er avgjørende for at Vesten ikke skal bli spilt ut over sidelinjen, mener Ferguson.

-Menneskelig kapital er Vestens viktigste ressurs. Ledende utdanningsinstitusjoner og teknologisk forsprang gjør oss attraktive som partnere for kineserne. Mister vi dette, er det over og ut med enhver form for vestlig elitisme.