- Vestlige utslippskutt hjelper ikke når Kina og India satser på kull

CO₂-bomben kull sto for nesten halvparten av økningen i det siste tiårets globale energiforbruk. Kina alene sto for 80 prosent av denne økningen, og fortsetter utbygging av kullkraftverk i stort tempo.

Kina og India leder an i videre utbygging av kullkraftverk for å skaffe sine innbyggere tilgang til elektrisk kraft og økt levestandard.

Kull er den energikilden som øker mest i verden.

Behovet er så enormt, og utbyggingsplanene så gigantiske, at tiltak i Vesten monner lite, mener den anerkjente amerikanske spaltisten, programlederen og Time-redaktøren Fareed Zakaria.

- Vi kan gjøre hva vi vil i den vestlige verden. Det hjelper ingenting, for Kina og India bygger fire kullkraftverk hver uke. De samlede CO₂-utslippene fra disse nye kraftverkene de neste ti årene, utgjør dobbelt så mye som utslippsreduksjonene vi kunne fått hvis alle land hadde fulgt opp Kyoto-avtalen – noe de ikke gjør.

Med andre ord: Ingenting vi gjør kommer til å ha noen innvirkning på utslippsnivåene, sa Zakaria da han nylig besøkte revisjonsselskapet KPMGs konferanse i Oslo sammen med blant andre utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Rimelig og lett tilgjengelig

Mens de vestlige landenes kullforbruk vil flate ut eller synke i årene fremover på grunn av prising på karbonutslipp og større satsing på naturgass og fornybare energikilder, satses det bare stadig mer på rimelig og lett tilgjengelig kull i land som Kina og India.

Det internasjonale energibyrået IEA mener at Kina vil stå for mer enn halvparten av den økte kulletterspørselen fremover, med en etterspørselsvekst på vel 30 prosent frem til 2020. I 2010 sto Kina for halvparten av verdens kullforbruk.

Folkene trenger strøm

India var ansvarlig for 11 prosent av den globale etterspørselsveksten etter kull det siste tiåret, og er verdens tredje største forbruker av kull etter Kina og USA. Landet ligger an til å mer enn doble sitt kullforbruk innen 2035, og passerer USA som verdens nest største kullforbruker innen 2025. Dermed vil Kina og India dominere det globale bildet av fremtidig kullforbruk, sier IEA.

Den voldsomme økningen har sammenheng med økt økonomisk vekst i disse landene, og det store behovet for å gi befolkningen nok elektrisitet. Dette avspeiles også ved at 60 prosent av veksten i kullforbruket vil komme fra kraftsektoren. I 2009 hadde rundt en fjerdedel av befolkningen i India ikke tilgang til strøm.

 

Håper Kina endrer kurs

På konferansen med Zakaria, meldte Støre et håp om at Kina vil endre kurs for å redde klimaet:

- Landet som blir hardest rammet, er Kina. På grunn av elvene, folket og måten folk lever på. Det gir et håp, fordi det betyr at Kina, som har et langsiktig perspektiv i sin politikk, kan komme til å gjøre noe, sa han.

Støre understreket at Norge vil fortsette å produsere og levere gass, som er et mer klimavennlig alternativ til kull. Han trakk også frem Stoltenbergs utskjelte månelandingsprosjekt.

- Vi må investere, selv om det blir gjort narr av, i teknologi som kan åpne for bruk av fossilt brensel uten utslipp. Det er ikke fossile brensler som er problemet, det er utslippene. Grunnen til at det ikke er gjort over natten, er at det er komplisert, sa utenriksministeren.

Men mens han og andre politikere snakker om utslippskutt, vil utslippene fortsette å øke – ikke minst på grunn av kulletterspørselen i store fremvoksende økonomier som Kina og India.

 

Vil ha mer norsk kull

Norske myndigheter kjemper for at norsk gass skal erstatte kull i europeisk kraftproduksjon. Samtidig planlegges det å åpne en ny kullgruve på Svalbard som årlig vil medføre høyere CO-utslipp enn hele den norske bilparken.

Store Norske har søkt om å få åpne en ny gruve på Lunckefjellet som erstatning for den snart tomme Svea-gruven. Den nye gruven vil føre til globale CO-utslipp på 5,5 millioner tonn CO-ekvivalenter pr. år.

Riktignok er det bare en brøkdel av dette som inngår i det norske klimaregnskapet, fordi utslippene hovedsakelig kommer fra forbrenning av det norske kullet i kraftverk utenlands. Like fullt tilsvarer samlede utslipp lokalt, til transport av kullet og forbrenning utenlands mer enn det norske personbiler slipper ut.

Samtidig utgjør de totale utslippene fra norsk Svalbard-kull under en prosent av de samlede utslipp fra forbrenning av norsk olje og gass, i følge informasjonssjef Terje Carlsen i Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Regjeringsstrid

Søknaden om ny Svalbard-gruve er en brennbar sak for den rødgrønne regjeringen. Saken ligger til behandling i Miljøverndepartementet, som er styrt av SVs Erik Solheim. Mens SV vil legge ned gruvene på Svalbard, har både Ap, LO og Senterpartiets olje- og energiminister Ola Borten Moe uttalt seg positivt om en ny gruve. Også utenriksminister Jonas Gahr Støre har gitt signaler om ønskeligheten av fortsatt gruvedrift.

Opprinnelig var det varslet at søknaden skulle være ferdig behandlet i høst, men nå kan ikke Miljøverndepartementet love å ha noe klart svar i år. Årsaken er trolig at man ser denne søknaden i sammenheng med den minst like kontroversielle Klimameldingen, som er utsatt til neste år.