- Vi kunne vært på jobb igjen i morgen

Eieren av oljeriggen «Deepwater Horizon» var blant deltagerne da oljetopper fra hele verden møttes til World National Oil Companies Congress i London i dag. Flere av dem kom med krass kritikk av Obamas seks måneder lange forbud mot dypvannsboring i Mexicogulfen, som de mener er unødvendig.

- Hvis Obama-administrasjonen hadde tatt grep i dag, kunne vi vært tilbake på jobb i morgen - uten dette helt vilkårlige seksmånedersforbudet, sa Steven Newman.

Han er sjef for selskapet Transocean Ltd, som eide «Deepwater Horizon». 11 personer mistet livet da riggen eksploderte og utløste det største oljesølet i USAs historie for to måneder siden.

Utslippet er en tragedie, men på mange måter er det overdrevet. Shukri Ghanem, sjef for Libyas nasjonale oljeselskap

Forbud mot dypvannsboring

I slutten av mai offentliggjorde det amerikanske innenriksdepartementet en rapport ( PDF-rapport - ekstern lenke) der de lanserte en rekke tiltak for å forhindre nye ulykker i Mexicogulfen. USAs president Barack Obama la makt bak ordene like etter.

Det som har vakt krasse reaksjoner er vedtaket om å stanse alle nye boreprosjekter på større dyp enn 150 meter i seks måneder. Da skal kommisjonen som etterforsker ulykken på «Deepwater Horizon»-riggen ha avsluttet sitt arbeid og nye regler være på plass.

Moratoriet førte til at 33 dypvannsrigger fra 17 oljeselskaper måtte stanse driften umiddelbart - blant dem to letebrønner fra Statoil. Moratoriet vakte sterke reaksjoner i oljebransjen, som varslet at flere selskaper ville flytte riggene fra Mexicogulfen fremfor å la dem ligge brakk i et halvt år.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Steven Newman, sjefen for Transocean Ltd. som eide oljeriggen «Deepwater Horizon», møtte kolleger fra bransjen i London i dag. (FOTO: AP Photo/Lefteris Pitarakis)

FOTO: LEFTERIS PITARAKIS

Guvernøren vil oppheve forbudet

Et offshore-selskap i Louisiana har utfordret moratoriet i en føderal domstol. Onsdag skal dommer Martin Feldman i New Orleans avgjøre om moratoriet skal oppheves mot Obama-administrasjonens ønske. Louisianas guvernør Bobby Jindall, som tidligere har kalt moratoriet "en menneskeskapt katastrofe", vitnet til støtte for saksøkerne mandag.

Myndighetene i Louisiana anslår at forbudet vil koste mellom 3000 og 6000 mennesker jobben i løpet av de første tre ukene, og at så mange som 10.000 personer kan stå uten arbeid på kort tid.

BP-sjefen avlyste

Oljebransjen er bekymret for at forbudet og eventuelle andre tiltak vil strupe bransjens operasjoner med flytende rigger på stadig dypere vann. Chevron-toppen Jay Prior sa til journalister under konferansen i London i dag at moratoriet vil hindre tilførselen av sårt tiltrengt energi til verdensmarkedet.

BPs hardt pressede sjef Tony Hayward skulle egentlig holdt hovedtalen under dagens konferanse, med tittelen "internasjonale oljeselskaper og deres ansvar". I går meldte han plutselig avbud, og BPs personalsjef Steve Westwell tok hans plass. Også Westwell understreket betydningen av fortsatt dypvannsboring når oljereservene på land og grunt vann nå tørker inn.

- Verden trenger oljen og energien fra dypvannsboringen. Lovverket må sikre at denne industrien fortsatt har de nødvendige økonomiske rammevilkårene, sa Westwell - som ble mobbet av demonstranter utenfor konferansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Forsatt lekker titusenvis av fat med olje ut i Mexicogulfen hvert døgn. Dette bildet er fra Port Fourchon i Louisiana mandag. (FOTO: AP Photo/Charlie Neibergall)

FOTO: Charlie Neibergall

- Overdrevet

Sjefen for Libyas nasjonale oljeselskap, Shukri Ghanem, mente at ulykken i Mexicogulfen ikke må få ødelegge for hele industrien.

- Utslippet er en tragedie, men på mange måter er det overdrevet. Det var uheldig, men det gir oss en mulighet til å være mer forsiktige i fremtiden, sa Ghanem, som i praksis er Libyas oljeminister. Libya sitter fortsatt på enorme oljereserver, inngikk for to år siden en kontrakt med BP om leting og produksjon - til en verdi av minst 900 millioner dollar.

Tredje regning til BP

Mandag møtte en gruppe vitenskapsmenn amerikanske myndigheter for å protestere mot at de er tatt til inntekt for konklusjonene i rapporten. De mener at de slett ikke anbefalte et seks måneders moratorium, og at deres navn er blitt misbrukt.

Samme dag sendte amerikanske myndigheter en ny regning til BP, på 51 millioner dollar. Selskapet har allerede betalt to tidligere regninger på til sammen 71 millioner dollar, som skal dekke myndighetenes utgifter til opprydningsarbeidet.

I forrige uke gikk BP med på å opprette et krisefond på 20 milliarder dollar for å kompensere dem som er rammet av oljesølet.