Demokrati gir økonomisk forsprang

Det betaler seg å være demokrati, konkluderer Carl Henrik Knutsen ved Universitetet i Oslo.

Han har sammenlignet 150 land over en periode på 180 år i arbeidet med sin doktorgradsoppgave i statsvitenskap og funnet at demokrati som styringsform gir årlig i gjennomsnitt 1-1,5 prosentpoeng høyere vekst i bruttonasjonalproduktet pr. innbygger enn diktatur.

Les også:

Bedre endringstakt

- Mye av veksten skyldes at demokratier har høyere teknologisk endringstakt. De er mer åpne og gir bedre betingelser for fri diskusjon og debatt. Det gjøre det lettere å identifisere problemer i økonomisk politikk. Land med strenge begrensninger i offentlig debatt og bruk av Internett og mobiltelefon har vanskeligere for å sikre en god flyt av økonomiske ideer, sier Knutsen til Aftenposten.

I tillegg har utdannelsesnivå og beskyttelse av eiendomsrettigheter mye å si for den økonomiske veksten i demokratier i forhold til diktaturer.

- Hvis du ikke vet at du får beholde investeringen din om to år, fordi politiske myndigheter krever inn halvparten av gevinsten, blir du mindre villig til å investere. Det er langt tryggere å investere i et demokrati, og det påvirker naturligvis veksten i økonomien, sier Knutsen.

Demokratier stiller også med en sterkere menneskelig kapital ved at langt større deler av befolkningen er utdannet, enn tilfelle er i strenge regimer.

Hele oppgaven til Knutsen kan leses her.

Kontrollfaktorer

Knutsen har i sin oppgave sammenlignet land over en unikt lang tidslinje og kontrollert for en rekke faktorer: politisk historie, hvem som koloniserte landet tidligere og befolkningens inntektsnivå i utgangspunktet.

Konklusjonen er likevel entydig i demokratienes favør.

- Det tryggeste systemet hvis du ønsker mer salt til grøten er demokrati. Der opplever man sjelden negativ vekst over tid, slik tilfelle er i mange diktaturer, sier han.

Han understreker imidlertid at det er store variasjoner diktaturer imellom. En ekstern trussel gir helt andre incentiv for økonomisk politikk enn interne uroligheter.

- Trusselbildet mot diktatoren er avgjørende. Frykter du en hær fra nabolandet, kan det være en fordel å ruste opp industrien og få et effektivt byråkrati. Økonomisk vekst blir ringvirkningen av at du ruster opp, slik vi har sett i asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan. I Afrika har det nesten ikke vært noen mellomstatlige kriger og diktatorens strategi blir annerledes. Mobutu i Zaire skrøt av ikke å ha bygget en eneste vei, for å hindre geriljaen å komme inn i hovedstaden og ta han, sier Knutsen.

Overrasket

Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole er overrasket over Knutsens funn.

- Økonomisk historikere har lenge vært klar over at det lønner seg å være et demokrati, men hvis effekten virkelig er så stor som dette, er jeg overrasket, sier han.

Ifølge Grytten var den totale BNP veksten pr. innbygger i Vesten de siste 200 år totalt i underkant av 2 prosent årlig.

Dersom Knutsens funn stemmer, er demokratifaktoren én sentral årsak til den økonomiske veksten.

- Man må alltid ta slike resultater med forsiktighet, fordi mange forutsetninger må ligge til grunn for en slik utregning, understreker Grytten.

Norsk bistand

Knutsen mener funnene sine bør få konsekvenser for norsk og internasjonal bistandspolitikk.

- Tanken om å gi penger til et land blir rikt nok og automatisk demokratiseres, holder ikke. Betingelsesløs bistand til diktaturer forverrer situasjonen, fordi pengene brukes av regimet til å styrke sin egen posisjon, sier han.

Han mener Norge vil få mer igjen for bistandskronene ved å støtte primært unge og fattige demokratier.

- Der er det større sjanse for at pengene blir brukt godt. Det er dessuten gunstigst for det politiske klimaet i giverlandet. Det er ingenting som reduserer givergleden i giverlandet som skandaler om at bistand går til diktatorer, sier han.

- Veldig positivt

Utviklingsminister Erik Solheim begeistres når Aftenposten forteller han om Knutsens forskningsfunn.

- Dette er veldig interessant og positiv forskning som vi trenger mer av. Dersom det kan dokumenteres på en troverdig måte at demokratier historisk sett har vært mer effektive i å løse samtidens økonomiske problemer, er det veldig godt, sier Solheim.

Han ønsker velkommen en debatt om demokratienes evne til å takle klima- og økonomiproblemene verden nå står overfor.

Støtter demokratibevegelser

Solheim understreker også at når Norge gir penger til diktaturer, er det de lokale demokratibevegelsene vi støtter.

- Vi gir penger til sosiale og økonomiske tiltak i diktaturer fordi de demokratiske kreftene der trygler og ber oss om det. Det er vanskelig å være mer for demokrati enn forkjemperne i Zimbabwe.

- Vil vi ikke få mer igjen for bistandsmidlene ved å kanalisere dem til land som allerede er demokratiske?

- Teoretisk sett kan man tenke seg at man kunne bygd flere skoler i et annet land for de samme pengene. Men støtten vi gir til for eksempel Zimbabwe har som formål å bidra til demokrati, som jo vil lønne seg på lang sikt, sier Solheim.

Norge gav i fjor 148 millioner kroner til Zimbabwe.