Les også:
EFTAs overvåkningsorgan ESA slår fast at Island er forpliktet til å betale Storbritannia og Nederland for de tapte innskuddene i den fallerte nettbanken Icesave.
Avgjørelsen er et nederlag for mange islendinger som mener at landet slett ikke er forpliktet til å betale milliardene det strides om.
Storbritannia og Nederland krever om lag 30 milliarder norske kroner tilbakebetalt. Det er penger de la ut for å sikre sine innskytere i den Landsbanki-eide Icesave-banken som gikk over ende høsten 2008. Forhandlingene om Icesave-regningen har pågått siden kollapsen, men fortsatt er ikke de tre landene kommet til enighet.
Altfor liten garanti
Ifølge EUs direktiver har hvert enkelt land ansvar for å opprette et fond som skal dekke innskyteres tap på opptil 20.000 euro, over 160.000 kroner.
Island argumenterte overfor ESA med at EU-reglene bare forpliktet landet til å ha en innskuddsgarantiordning - ikke at innskuddene skulle garanteres av staten.
Den islandske ordningen var altfor liten til å sikre innskuddene i de forvokste islandske bankene. Islendingene mener også at EUs garantidirektiv ikke gjelder dersom penger går tapt i en stor og generell bankkrise.
Men ESA er av et helt annet syn:
- Innskuddsgarantidirektivet sørger for at innskytere er sikret kompensasjon på opptil 20 000 euro (160 000 kroner) hvis banken deres går overende. Hver stat må sørge for at innskyterne er beskyttet. Den beskyttelsen er avgjørende for at bankkundene skal ha tillit til at innskuddene er trygge, sier ESA-president Per Sanderud.
ESA reagerer også på at Island under krisen i 2008 sikret at islendingenes egne innenlandske innskudd ikke gikk tapt - mens man ikke sørget for at verdiene i utenlandske konti - som Icesave - ble garantert for. Overvåkningsorganet mener det ikke er mulig å forskjellsbehandle innskytere som er beskyttet av direktivet.
Sanderud sier til Aftenposten.no at når ESA sender et slikt brev, er de overbevist om at de har rett.
- Vi er opptatt av at det vi mener er et brudd med direktivet blir rettet opp. Dette er viktige prinsipper om banksikringsgarantier. Det har med forbrukernes trygghet å gjøre, sier Sanderud til Aftenposten.no.
Folket sa nei
Islands regjering inngikk i vinter en avtale om tilbakebetaling av om lag 30 milliarder kroner til Storbritannia og Nederland.
Men det er ikke enighet om betingelsene for tilbakebetalingen. Island har blant annet bedt om lavere rente og flere rentefrie år enn det britene og nederlenderne vil gi dem.
Det islandske parlamentet Alltinget vedtok en lov og godkjente én avtale i vinter, men presidenten på Island nektet å underskrive på loven. I en folkeavstemning i mars stemte folket mot loven og landene er dermed tilbake til å forsøke å forhandle seg frem til en løsning.
Island har fått to måneder til å svare på avgjørelsen. Dersom svaret ikke evner å overbevise ESA, vil organet gi en såkalt grunngitt uttalelse. Dersom ikke Island da føyer seg og betaler tilbake pengene, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen.
Sanderud sier ESA vil trekke saken inn for EFTA-domstolen dersom Island ikke føyer seg.
- EFTA-domstolen kan slå fast at det er et brudd med direktivet. Men det skal godt gjøres å få en dom før jul, sier han.
