Hellas' statsminister George Papandreou la i går frem sin redningsplan for den kriserammede greske økonomien. Han lover blant annet å fryse lønningene i offentlig sektor for å redusere de offentlige utgiftene. Han vil øke pensjonsalderen, stramme inn skatteinnkrevingen og øke bensinprisen.
- Hellas er offer for et spekulativt angrep mot euroen. Det er vår nasjonale plikt å stoppe disse forsøkene på å dytte landet vårt utfor stupet, sa han i en tale på gresk tv tirsdag kveld.
EU-kommisjonen uttaler i dag at de godkjenner og støtter den greske planen.
- Hellas har vedtatt et ambisiøst program for å rette opp fiskale problemer og reformere økonomien. Kommisjonen støtter Hellas fullt ut i denne vanskelige oppgaven, sier Joaquin Almunia, kommisær for monetære saker.
- Les hele uttalelsern fra EU-kommisjonen her .
Skal overvåke
Papandreou lover å ha hentet inn underskuddet til det godkjente nivået på tre prosent av BNP innen 2012. Innen utgangen av 2010 skal underskuddet ned til 8,7 prosent.
Kommisjonen vil at grekerne holder seg til denne tidsplanen. De anslår videre kutt til et underskudd på 5,6 prosent i 2011 og 2,8 prosent innen utgangen av 2012.
- Dette er gjennomførbart, men risikabelt, sier José Manuel Barroso, EU-kommisjonens president.
EU-kommisjonen krever imidlertid også tett overvåking av den greske regjeringen og politikken fremover. Og den tar forbehold om å kunne kreve ytterligere tiltak dersom den nåværende planen ikke fungerer.
- Som følge av at Hellas har sviktet sin plikt til å rapportere pålitelig budsjettstatistikk, vil kommisjonen iverksette oppfølgingstiltak, sier Almunia.
Varsler streik
Almunia mener Papandreous tale er beroligende.
- Uttalelsene bekrefter at regjeringen er dedikert til å styrke sine offentlige finanser og en mer konkurransedyktig økonomi. Dette er i det greske folks interesse, som vil nyte en bedre og mer holdbar vekst og jobbmuligheter i fremtiden. Det er i euroområdets interesse og EUs interesse, sier kommisæren.
Kravene til landene i eurosonen er et underskudd på maksimalt tre prosent av BNP. Hellas' underskudd i 2009 var på nærmere 13 prosent. .
At EU nå støtter opp om planen gir Hellas litt pusterom. Greske statsobligasjoner steg i dag etter lekkasjene om kommisjonens støtte til redningsplanen.
En ny skattemodell er ventet å øke skatteinntektene med én milliard euro i året, og kan bli iverksatt umiddelbart. Arbeidstakerorganisasjoner har allerede varslet streik 10. februar i protest mot lønnsstoppen.
Risikerer sanksjoner
EU-kommisjonens anbefaling vil bli behandlet på Ministerrådet 15.-16. februar. Kommisjonen sier den vil overvåke den greske regjeringen fremover.
Allerede i midten av mars, skal Hellas levere en rapport, der de redegjør mer detaljert for tidsplanen for arbeidet med økonomiske reformer.
Sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel mener finansverden vil følge Hellas med argusøyne fremover.
- Hvis den greske regjeringen ikke følger kravene, så kan det bli vedtatt sanksjoner mot Hellas. Den greske regjering vil i tilfellet blant annet bli bedt om å deponere et beløp på en rentefri konto tilsvarende 0,5 % av BNP i året. Dette vil i tilfellet bli første gang slike sanksjoner ilegges et Euroland, skriver han i sin morgenrapport .
- EUs håndtering av Hellas fremover vil følges med argusøyne. Skulle dette bli en så varm politisk potet at man ikke blir enig om et stramt opplegg vil det forsterke usikkerheten knyttet til ØMUs fremtid, og svekke EUR igjen.
Nødvendig hestekur
Spekulasjoner at om EU-landene vil gripe inn og hjelpe Hellas økonomisk, har blitt avvist i Brussel. Og mange eksperter advarer mot å hjelpe dem.
- Ethvert signal om at hjelpen er på vei, vil undergrave forsøkene på å reformere den greske økonmien, sier Otmar Issing, tidligere styremedlem i ECB, til BBC.
Han mener det ikke finnes noe alternativ til tøffe reformer i Hellas.
- Disse reformene vil medføre blod og tårer, men uten det, vil Hellas aldri komme over vanskelighetene. Etter år med regelbrudd, juks med tall og ukontrollert gjeldsvekst, må praksisen stoppes, sier den tyske økonomen.
Den greske statsministeren George Papandreou i samtale med EU-kommisjonens president José Manuel Barroso.
