Får én uke på seg til å kutte mer

Les også:

Foreløpig er ulveneflokkene i finansmarkedene skremt tilbake i skogen.

I går kunne EUs 27 slitne finansministre puste lettet ut etter et 11 timer langt krisemøte som markerte høydepunktet i den intense kampen mellom markedskreftene og Europas politiske lederskap.

Euroen sto på spill. EUs fremtid lå på bordet. Landene i Sør-Europa var truet av lånenekt. Tysklands finansminister lå på sykehus i Brussel.

Timene gikk

Men rundt klokken 22 natt til i går begynte diplomatkorpset å lekke rykter om at noe voldsomt stort var på vei. Ulveflokken, som Sveriges finansminister kalte markedskreftene søndag, måtte ikke få ferten av blod før Tokyo-børsen skulle åpne bare tre timer senere. Så midt i nattemørket, i 2-tiden i Brussel, kunne de første detaljene legges frem.

Rammen på tilsammen nærmere 6000 milliarder kroner, seks til syv ganger et norsk statsbudsjett, danner forsvarsverket for euroland i trøbbel. Til gjengjeld må svake euroland kutte kraftig i sine budsjettunderskudd.

EU-landenes del av sikkerhetsnettet må fortsatt vedtas rundt om i Europas hovedsteder. Men allerede i morgentimene i går begynte Den europeiske sentralbank å kjøpe greske statsobligasjoner. Pengene strømmet inn i markedet som før helgen sto i fare for å tørke ut.

Historisk oppgang

Jubelen brøt løs blant investorer som fryktet en ny og kvelende finanskrise. Spekulanter som før helgen hadde satset pengene sine på at markedene ville falle, måtte ut fortere enn svint og bidro dermed til den kraftigste børsoppgangen siden storbanken Citigroup ble reddet fra konkurs i midt under finanskrisen høsten 2008.

Pakken var nok til å redde dagen. Men fremtiden for Hellas, Portugal, Spania og euroen er på langt nær trygget.

Medaljens bakside

For slutterklæringen fra Brussel-toppmøtet levner liten tvil om at livet ikke blir som før for de land som har rotet seg opp i gjeldsproblemer. Portugal og Spania har fått en uke, frem til neste finansministermøte 18. mai, til å legge frem nye og betydelige kutt i statsbudsjettene for 2010 og 2011.

Det er ventet at Spanias statsminister José Luis Zapatero allerede i morgen vil presentere budsjettkutt på nesten 120 milliarder kroner for 2010 og 2011 for den spanske nasjonalforsamlingen. Kuttene vil trolig redusere underskuddet på statsbudsjettet fra 9,8 til 9,3 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2010, og fra 7,5 til 6,5 prosent i 2011.

Men, i likhet med Hellas og Portugal, må spanjolene gjøre tre ting på én gang: De må redusere sine budsjettunderskudd, forsøke å gjøre noe med sin høye arbeidsløshet og levere sterkere økonomisk vekst enn ventet for å unngå at gjeldskrisen – og ulvene – vender tilbake om noen år.

Det blir ikke enkelt. Tidligere sjeføkonom for president George W. Bush, Larry Lindsey, oppsummerer fremtiden slik:

–Det er tre muligheter. Store budsjettkutt, gjeldsforhandlinger eller å trykke opp penger. Smerte, smerte eller smerte.

Likevel. Det er ikke avgjort at Spania og Portugal vil trenge nødhjelpen fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), dersom finansmarkedene nå får nok tillit til at de kan låne penger nesten som normalt. Om de styrer klar av krisehjelpen, vil de trolig slippe enda tøffere krav til budsjettkutt og omstillinger på kort sikt.

Paul Krugman, som i 2008 vant Nobels minnepris i økonomi, skriver i en kommentar at det største lyspunktet i går var at EU-lederne til slutt viste handlekraft ut i de små nattetimer.

«Det er et sjokk, og det har ført til vantro i markedene. Men jeg tror fortsatt ikke det i nærheten av å være nok», skriver han.