Finsk politiker: - Vi kommer til å gå tom for penger

Europeiske ledere bør først som sist forberede seg på et sammenbrudd i eurosonen, mener Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja. Finland har alt utarbeidet en beredskapsplan for en slik mulighet, sier Tuomioja til den britiske avisen Daily Telegraph fredag.

- Det er ikke alle i Finland som ønsker dette, og det er heller ikke regjeringens ønske. Men vi må være forberedt, sier han.

- Kan styrke EU

Timo Soini, som er leder for det svært EU-kritiske partiet Sannfinländarna, er knallhard i sin dom over den europeiske fellesvalutaen.

- Det fins ingen regler for hvordan man kan forlate euroen, men det er bare et tidsspørsmål. Enten sør eller nord vil bryte ut, for denne valuta-tvangstrøyen skaper elendighet for millioner og ødelegger Europas framtid, sier Soini.

- Den er en total katastrofe. Vi kommer til å gå tom for penger slik vi nå holder på. Men ingen i Europa vil være den første til å forlate euroen og ta all skylden, sier han.

Bare fire land i eurosonen nyter fortsatt godt av kredittvurderingsbyråenes høyeste rating, og Finland er blant dem.

Utenriksminister Tuomioja tror EU kan komme styrket ut av et sammenbrudd i eurosonen.

- Det er ikke alle i Finland som ønsker dette, og det er heller ikke regjeringens ønske. Men vi må være forberedt. Et sammenbrudd i eurosonen vil ikke innebære slutten for EU. Det kan få EU til å fungere bedre, sier han.

Krever mer av Hellas

Finland har tidligere uttrykt stor skepsis til å utbetale ytterligere lån til Hellas og Spania. De mener landene må gjennomføre enda kraftigere innstramninger enn det de allerede har gått med på.

En delegasjon fra EU-kommisjonen, ECB (Den europeiske sentralbanken) og IMF (det internasjonale pengefondet) arbeider for tiden med å granske grekerne for å se om arbeidet med å kutte i offentlige budsjetter og rydde opp i skattesystemet går etter planen.

De skal rapportere tilbake i oktober og dette kan skape nytt bråk blant eurolandene. Tidligere denne uken ble det kjent at den greske regjeringen vil be om å få to ekstra år til å gjennomføre innstramningene. Det falt ikke i god jord verken i finansmarkedene eller i mange euroland, som Finland.

- Det er opp til grekerne om de ønsker å bli i euroen. Vi kan ikke tvinge dem ut. Vi kan stanse lånene og det ville føre til en konkurs. Så kan vi spekulere i om det ville føre til at de forlater euroen, sier Tuomioja.

Tyskerne er lei

Hellas' statsminister Antonis Samaras skal i neste uke møter Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande i Berlin. Grekerne ønsker mer tid og rom til de omfattende sparetilakene. Men de andre landene i eurosonen begynner å miste tålmodigheten.

Stadig flere krever at grekerne nå beviser at de vil holde løftene om kutt og sparing. Spesielt i Tyskland begynner tålmodigheten å bli tynnslitt. Tyske ledere har utelukket nye lån til Aten, og stadig flere tyske politikere snakker om muligheten for en gresk utgang av eurosonen.

Tysklands statsminister Angela Merkel skapte optimisme i finansmarkende da hun torsdag på ny forsikret investorene om at hun akter å redde eurosonen.

Merkel uttrykte sin støtte til Den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghis løfte om å gjøre alt som trengs for å støtte euroen. Hun økte samtidig presse på sine europeiske partnere om å få fortgang i prosessen med å skape en felles økonomisk politikk i Europa.

Går dårligere enn ventet

Hellas har lovet de internasjonale långiverne budsjettkutt tilsvarende 5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt innen utgangen av 2014 mot å få milliardhjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet. Det er snakk om kutt tilsvarende nesten 85 milliarder kroner.

Men nye tall viser at landets økonomi går enda dårligere enn fryktet. I andre kvartal i år krympet gresk økonomi med over 6 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. For året som helhet venter ekspertene en nedgang på rundt 7 prosent. Nedgangen innebærer at det blir enda vanskeligere for den greske regjeringen å holde løftene sine. De må gjennomføre enda mer drastiske budsjettkutt mens skatteinngangen faller, arbeidsledigheten stiger måned for måned og antallet konkurser er økende.