Gass følger silkeveien

Kinesiske selskaper har en voksende innflytelse i østlige EU-land eller i land som gjerne vil bli med i EU. Samhandelen med Kina er samtidig i sterk vekst i Sentral-Asia.

Den voksende kinesiske innflytelsen i Kasakhstan, Turkmenistan og de andre landene som tidligere var en del av Sovjetunionen, kan skape utfordringer for dagens Russland. Men samtidig er også forholdet mellom stormaktene Russland og Kina bedre enn på lenge fordi Russland tjener godt på Kinas appetitt på russisk olje, gass og andre råvarer.

Les også:

Samme mønster

- Kinas energiforbruk vokser sterkt. Kinesernes økende levestandard presser også frem et stadig større behov for andre råvarer. Og derfor ser vi det samme mønsteret i Kinas samhandel med Sentral-Asia og Øst-Europa som i andre deler av verden: Kina sikrer seg langsiktige avtaler og tilgang til markeder, sier oljeanalytiker Thina M. Saltvedt i Nordea Markets.

Tidligere har kinesiske investeringer i Afrika og Latin-Amerika fått stor oppmerksomhet. Men også i Øst-Europa og i landene i Kaukasus er kineserne i ferd med å festne grepet.

Kinesiske interesser bruker sine muskler gjennom et nettverk av ruter til lands og vanns som går langs Silkeveien. De gamle handelsrutene holdt liv i handelen med blant annet silke fra Kina til Tyrkia og Venezia. Silkeveien var for eksempel en populær handelsvei da mongolene hadde sitt imperium i middelalderen.

Kinas andel av Øst-Europas totale utenrikshandel utgjorde rundt seks prosent i 2010, ifølge en fersk Kina-analyse fra Economist-gruppens «Intelligence Unit» (etterretningsenhet). Det innebærer at samhandelen med Kina er tredoblet i tiåret frem til 2010.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Kasakhstan

Utviklingen går minst like raskt i Sentral-Asia. Oljeressursene og mineraler har gjort Kasakhstan til Kinas viktigste partner i Sentral-Asia. Landet er blitt den nest største eksportøren til Kina blant landene i Øst-Europa, etter Russland, og den tredje største importøren av kinesiske varer, etter Russland og Polen. Kinesiske selskaper er innblandet i halvparten av det energirike landets oljeproduksjon, enten i form av direkte eierinteresser eller joint venture-prosjekter.

Samhandelen med giganten i Asia gir Kasakhstan en plattform for å redusere avhengigheten av Russland. Den samme strategien har vært fulgt av Turkmenistan, som er den andre store energiprodusenten i Sentral-Asia.

Kina olje- og gassbruk vokser

Kinas voksende innflytelse er likevel i ferd med å bli et like ømtålig spørsmål i regionen som forholdet til Russland. I Kasakhstan har ryktene gått om at regjeringen har drøftet et forslag om å leie ut en million hektar land til Kina i 99 år. Myndighetene har avvist dette.

- Kinas forbruk av olje og gass vil vokse sterkt. Kull står fortsatt for over 70 prosent av landets energiforbruk. Derfor er myndighetene ute etter alternative og renere energikilder. Et eksempel på hva som skjer, er den nye gassrørledningen fra Turkmenistan til Kina som nå er åpnet. Den vil bidra til at samhandelen med Kina blir flerdoblet allerede i løpet av få år, sier Saltvedt.

Også i Øst-Europa var de første kinesiske fremstøtene preget av jakten på råvarer til kjempelandets enorme industriproduksjon. I den senere tid har det dreiet seg like mye om innpass i EUs indre marked. Det kan skape kulturkollisjoner.

Det kinesiske selskapet COVEC fikk jobben med å bygge 50 kilometer av en modernisert motorvei mellom Warszawa og Tyskland i vest før fotball-EM i 2012. Strid om priser og underleveranser har ført til at hele prosjektet har stoppet opp, og kineserne er fratatt kontrakten.