Gassrevolusjon på vei til Europa

Les også:

– Det pågår nå et «land rush» og en «land grabbing» etter skifergass i Europa. De store oljeselskapene konkurrerer om å skaffe seg rettigheter i en rekke europeiske land, samtidig som mindre, lokale selskaper deltar i kampen om ressursene. Denne aktiviteten har akselerert voldsomt de siste tre årene, sa Florence Geny fra Oxford Institute of Energy Studies da hun innledet om temaet under et møte i Norsk Petroleumsforening nylig.

Den eksplosive utviklingen i Europa skjer etter at skifergass på kort tid har revolusjonert det nordamerikanske gassmarkedet. Det spås at USA vil gå over fra å være storimportør til å være nettoeksportør av gass i løpet av få år. I 2005 utgjorde skifergass 3 prosent av den totale amerikanske gassproduksjonen. I dag er andelen 20 prosent, og anslaget for 2015 er 38 prosent.

Produksjonen av skifergass i Nord-Amerika har allerede indirekte endret det europeiske gassmarkedet. Det blir nå tilbudt store mengder flytende naturgass (LNG) fra det atlantiske bassenget og Midtøsten, som opprinnelig var tiltenkt det amerikanske markedet. Slik er forsyningssikkerheten i Europa forbedret og prisene senket.

Men foreløpig er historien om europeisk skifergassutvinning i et tidlig stadium. Man har god grunn til å tro at forekomstene er store, gitt de kunnskaper man allerede sitter på om geologien i de ulike landene. Men for å kunne vite om gassen som er bundet i skifer, har en kvalitet, en tilgjengelighet og et volum som gjør den kommersielt interessant, må man ha mer kunnskap fra blant annet leteboring. Dette pågår nå i en rekke land, og det knyttes stor spenning til resultatene.

Drivverdighet

Blant de europeiske landene som regnes som mest interessante når det gjelder skifergassutvinning, er Polen, Tyskland og Sverige, der flere av de store, internasjonale oljeselskapene nå har skaffet seg rettigheter. Men også i Belgia, Østerrike, Bulgaria, Ungarn, Italia, Frankrike og Sveits er det nå aktivitet omkring skifergass eller annen ukonvensjonell gass.

En rekke forhold er bestemmende for om et skifergassfelt er kommersielt interessant.

* Reservoardybde

* Skiferfeltets tykkelse

* Organisk innhold

* Skiferens porøsitet

* Silikatinnhold

Andre faktorer, som tilgjengelighet, omgivelser og befolkningstetthet, spiller også inn.

Lokal motvilje

Jarand Rystad i konsulentselskapet Rystad Energy er nøktern optimist når det gjelder skifergass i Europa. Han tror potensialet kan være stort, men understreker samtidig at det finnes faktorer som gjør at forholdene for skifergassutvinning ikke er like gunstige i Europa som i Nord-Amerika.

For det første er europeisk geologi mer oppsprukket og inndelt i soner enn den amerikanske. Og mens de store skifergassområdene i USA og Canada stort sett ligger i tynt befolkede områder, kan man risikere at lokalbefolkningen i de tettere befolkede europeiske områdene protesterer mot å få store anleggsområder i nabolaget.

Dette kan igjen føre til at lokale myndigheter setter strenge krav til virksomheten. Samtidig er det gunstig for europeisk skifergass at dens sentrale beliggenhet gjør at den har kort vei til de store markedene.

Politisk vilje

Florence Geny mener det vil ta minst ti år før det produseres skifergass i Europa av et visst volum, blant annet fordi det foreløpig er mangel på den rette riggtype som kan bore horisontalt, og samtidig lite kompetanse på leting og boring etter denne type gass.

Skatteordninger

Hun peker også på at Europa mangler et regelverk for skifergassproduksjon, noe Mark von Stiphout fra EU-kommisjonens energidirektorat bekrefter. Geny mener dessuten at gunstige skatteordninger er nødvendige for å få fart på europeisk skifergassproduksjon.

– Det kan ta fem år før vi vet om geologien er god nok, og 10 til 20 år før det er bygget opp et industrielt miljø for utvinning av skifergass, sier Rystad.

– Men politikerne og EU har mulighet til å influere kraftig på tempoet, hvis de virkelig vil satse på europeisk skifergass, legger han til.

Ikke truet

Norsk gasseksport er imidlertid ikke truet av gassrevolusjonen.

–Norsk gass fra Nordsjøen er svært konkurransedyktig på pris, sier Jarand Rystad i Rystad Energy. Han viser til at den er mye billigere å utvinne enn skifergass.

–Derfor bør norske investeringer i gassproduksjon ikke reduseres, men heller økes, sier Rystad.

Han mener at norsk gass vil fortsette å være sterkt etterspurt, ikke minst fordi produksjonen er svært fleksibel.

–Norge kan levere store volum gass på en rimelig og fleksibel måte. Vi kan være svingprodusent ut fra dagsrytme og sesong i Europa, og for eksempel variere produksjonen i takt med vindproduksjon på Doggerbank. Blåser det lite, kan produksjonen av gass til markedet øke, sier Rystad.

Florence Geny ved Oxford Institute of Energy Studies er enig i at norsk gass vil være konkurransedyktig mot europeisk skifergass.

–Norge bør se på skifergassrevolusjonen som en mulighet til å investere, ikke som en trussel, sier hun.

Gassfeber i Skåne

Shell skal bore etter gass i et alunskiferområde i Sverige. Dette er samme type skifer som det finnes store mengder av på Østlandet. Shell har rettigheter til å lete på to områder på tilsammen 256 hektar i Skåne, og har nettopp foretatt én boring til 800 meters dyp for å ta prøver av skiferen. Informasjonssjef Martin von Arronet i Shell Sverige opplyser at selskapet har søkt om tillatelse til å bore to nye brønner i år. Analysene vil trolig ikke være klare før sent på året.

Blant faktorene som er avgjørende for om produksjon er lønnsom, er skiferens organiske innhold, det vil si mengden av organismer som ble avsatt i kambriumtiden for mellom 420 og 500 millioner år siden.

2 prosent organisk innhold regnes som minimum for at skifergassen skal være drivverdig.

Men det holder ikke med høyt organisk innhold. For at skifergassen skal være drivverdig, bør den også ligge på en dybde som gir tilstrekkelig trykk. Det ser den ut til å gjøre i Sverige, men ikke i Norge. Derfor må vi nordmenn trolig være fornøyd med store mengder gass under havbunnen på kontinentalsokkelen.