Gatekamper, branner
og budsjettkutt i Athen

Etter elleve timer med debatt, vedtok den greske nasjonalforsamlingen like før midnatt søndag kveld, norsk tid, nye, dype kutt på statsbudsjettet. Denne gangen skal det spares 3,3 milliarder euro (tilsvarende 25 milliarder kroner).

Utenfor parlamentet, på Grunnlovsplassen (Syntagma-plassen), pågikk det søndag kveld kraftige sammenstøt mellom flere tusen politifolk og opp mot 100.000 demonstranter. Store deler av byen var preget av tåregass, brannbomber og paroler, ifølge bildene som strømmer inn fra nyhetsbyråene.

 

- Tåregassen har nådd inn i parlamentssalen, sier politiker Panagiotis Lafazanis ifølge den greske avisen Kathimerinis nettutgave.

Det skal også ha vært sammenstøt i universitetsområdet i byen. Det kommunisistiske partiet skal, sammen med den militante fagforeningen PAME, ha holdt en separat demonstrasjon ved Omonoia-plassen i den nordlige delen av sentrum.

- Tid for vedtak

Direktesendte TV-bilder viser at det brenner mange steder rundt om i hovedstaden, blant dem i en kino fra 1870. Deler av politistyrkene skal ha gått tom for tåregass.

40 politifolk skal være skadd, to av dem alvorlig, ifølge Athensnews.gr. 54 personer skal være innlagt på sykehus.

Demonstranter skal også ha forsøkt å ta seg inn i rådhuset, men dette ble stanset. 23 personer ble arrestert i den forbindelse.

Den greske nasjonalforsamlingen diskuterte kuttplanene i 10 timer før statsminister Lukas Papademos inntok talerstolen i nasjonalforsamlingen like før klokken 23, norsk tid:

- Vandalisme og vold har ikke noen plass i et demokrati, innledet han, og fortsatte med å forklare at de enten vedtok disse kuttene, eller sendte Hellas ut av eurosonen.

- Tiden er ikke inne for detaljerte analyser. Det er tid for vedtak, sa han.

Den gigantiske regningen

Med vedtaket sent søndag kveld, vil grekerne sannsynligvis få utbetalt den nye krisepakken (nummer to i rekken) på 130 milliarder euro.

Grekerne trenger pengene raskt, for å betale på sin enorme statsgjeld.

Landets neste, store regning fra kreditorene har forfallsdato 20. mars. Beløpet er langt som et KID-nummer: 107.000.000.000 euro (107 milliarder kroner eller 14,5 milliarder euro).

Får de ikke pengene, kan de heller ikke betale ned på gjelden. Betaler de ikke gjelden, svikter tilliten til Hellas som låntager, og de vil få store - om ikke uhåndterlige - problemer med å få innvilget nye lån. Det er det som skjer når stater går «konkurs».

Luksusfellen - statlig utgave

Parallellene til en husholdning med svært anstrengt økonomi er sterke: En familie med mye gjeld, som samtidig bruker mer penger enn de tjener, kan ikke fortsette å gå i minus over lang tid.

Den kan, i en periode, låne mer penger for å betale rentene på annen gjeld. Men banker og kredittkortselskaper vil ta ekstra høy rente på nye lån, fordi de tror det er en mulighet for at de ikke kan takle gjelden. Til slutt vil tilgangen på nye lån stanse.

Men ved å kutte i forbruket, kan familien få litt mer penger til å betale ned på gjelden sin. Der var Hellas søndag kveld.

Slik skal de kutte

Innsparingene på 3,3 milliarder euro består ifølge The Guardian av følgende punkter:

• 300 millioner euro i reduserte pensjoner
• 22 prosent kutt i minstelønnen (dagens nivå er 750 euro (5700 kroner) pr. måned)
• 150.000 offentlige stillinger skal bort innen 2015
• 70 prosent verdifall i private investorers beholdning av gresk statsgjeld, gjennom en slags refinansiering

Det siste punktet må imidlertid de private långiverne gå med på, og fristen for dette er satt til førstkommende fredag.

Flere land i samme båt

Statsminister Lukas Papademos advarte lørdag om konsekvensene: Levestandarden kan kollapse og Hellas risikerer å oppleve mangel på medisiner og drivstoff. Landet kan i så fall neppe fortsette å være en del av eurosonen, og må ty til en annen valuta, for eksempel den gamle drakmer.

– Denne avtalen kommer til å avgjøre landets fremtid. Vi er bare en hårsbredd fra et absolutt nullpunkt, sa Papademos i en TV-tale lørdag kveld, ifølge NTB.

Krisepengene Hellas er så avhengige av, kommer fra EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF), populært kalt «Troikaen».

Denne troikaen, spesielt EU/ECB, har store interesser i å holde Hellas unna konkurs, og fortsatt holde dem inne i eurosamarbeidet. Det er ikke fordi den greske økonomien utgjør en vesentlig del av eurosonen, men fordi det er viktig å bevare tilliten til at euroen skal overleve.

Hvis Hellas kastes ut, kan også Portugal gå samme vei? Hva da med Italia, Spania, Irland og Belgia, som er fire andre land med høy gjeld og underskudd på statsbudsjettene?

Denne tilliten er allerede sterkt svekket, noe som har resultert i at det er blitt mye dyrere for disse landene å låne penger. Risikoen for en «konkurs», altså at de ikke skal betale gjelden sin, har siden sommeren vært ansett som uvanlig høy.

Umulig å unngå bråk

Bråk blir det altså uansett.

Vedtar de kuttene, vil det føre til enorme protester, aksjoner, streiker og demonstrasjoner fra store deler av den greske befolkningen.

Det greske kommunistpartiet er blant dem som står på demonstrantenes side.

- Vi ønsker ikke et reddet Hellas med et folk som er konkurs, sa partileder Aleka Papariga i parlamentet søndag ettermiddag, og la til at en krise er uunngåelig i et kapitalistisk system, ifølge athensnews.gr.

Uten kuttene, kunne de andre eurolandene, med Tyskland i spissen, presse Hellas ut av eurosonen.

Eurolandenes ledere krever at lederne for de politiske partiene som stiller seg bak kuttvedtaket, signerer på vedtaket.

I løpet av våren skal det etter planen holdes nyvalg i Hellas. Da er det ikke «troikaen», men den greske mann og kvinne som skal overbevises for å sanke stemmer.

EU-lederne vil altså sikre seg at de greske politikerne holder ord, også etter at de har vært gjennom en valgkamp i hjemlandet.