Les også:
Tre internasjonale eksperter klarer ikke å finne belegg for at Oljefondet gjennom aktiv forvaltning av oljepengene (se faktaramme) har klart å tjene ekstra penger.
Det lille som er tjent, kan like godt skyldes flaks og tilfeldigheter.
–Dette betyr at selv etter 10 års aktiv forvaltning kan vi ikke slå fast om fondets forvaltere er flinkere enn datamaskiner, sier investeringsdirektør Trym Riksen i DnB NOR Private Banking.
På oppdrag fra Finansdepartementet har tre fremstående professorer vurdert Oljefondets aktive forvaltning. Rapporten kom like før jul.
De tre er finansprofessorene Andrew Ang ved Columbia Business School, William N. Goetzmann ved Yale School of Management og Stephen M. Schaefer ved London Business School.
–Rapporten fjerner mye av mystikken rundt aktiv forvaltning. Dette er noe av det beste jeg har lest om temaet, sier Riksen
To plasseringer
Oljepengene er plassert på to måter: I omsettelige rentepapirer og i aksjer.
* Det er særlig Oljefondets aktive forvaltning av rentepapirer som får dårlig karakter. Ekspertene finner «ikke statistisk støtte for at den (...) har tilført verdi».
* Aksjer er litt bedre. Den aktive forvaltningen av aksjer har «i gjennomsnitt tilført en liten verdi» siden 1998.
Vurderingene er basert på data for perioden januar 1998 til september 2009. Spesielt resultatene i 2008 ødelegger for fondet. Regnet frem til inngangen av dette katastrofeåret klarte Oljefondet å skape ekstra avkastning, selv om verdien er «relativt liten».
Ikke aktivt egentlig
De tre ekspertene tyner enda mer ut av datamaterialet: De avdekker systematiske sammenhenger mellom kjente trekk i finansmarkedene og det som er rapportert som avkastning av aktiv forvaltning i Oljefondet.
Men noe som gjentar seg systematisk, trenger man ikke betale en dyr aktiv forvalter for å gjøre. Satt på spissen: En godt programmert datamaskin kunne gjort samme jobben.
Ekstremt
Hele 70 prosent av det Oljefondet har rapportert som meravkastning fra den aktive forvaltningen kan forklares med «velkjente systematiske» sammenhenger, skriver professorene.
Det som omtales som aktiv forvaltning i fondets årsrapporter, er det egentlig ikke. Kartet har ikke stemt med terrenget.
Dermed konkluderer de tre med at bidraget er «ekstremt lite» fra det som er ekte aktiv forvaltning i form av at fondets forvaltere foretar smarte, avvikende plasseringer basert på spesiell kunnskap.
De tre ekspertene konkluderer med at «fondet i store trekk ligner mer på et indeksfond enn på et aktivt forvaltet fond» (se faktaramme). Oljefondet har i virkeligheten drevet med noe annet enn både de selv og Finansdepartementet har trodd.
Vil endre
Derfor foreslår de tre professorene å endre den aktive forvaltningen. Alt i den nåværende aktive forvaltningen som kan ivaretas av datamaskiner, bør flyttes ut, og heller bygges inn i Finansdepartementets referanseportefølje. Det betyr at det flyttes inn i startpunktet for fondets aktive forvaltning.
–Dette betyr at listen for fondets aktive forvaltning blir lagt høyere. Forvalterne i oljefondet kan ikke lenger utnytte systematiske sammenhenger i markedene og kalle det sitt unike bidrag til avkastningen. En datamaskin kan gjøre samme jobben, sier Riksen.
Til tross for kritikken av Oljefondets aktive forvaltning: De tre ekspertene mener fondet bør fortsette med aktiv forvaltning, men på en annen måte enn før. Det har også Norges Bank selv konkludert med i et ferskt brev til Finansdepartementet.
Oljefondet forvalter mer enn 2600 milliarder kroner under ledelse av Yngve Slyngstad. Tre finansprofessorer finner ikke bevis for at fondets forvaltere klarer å tjene ekstra penger ved unik dyktighet i aktiv forvaltning.
