Hellas koker over

–Tyver! Tyver!

Ropene gjaller over Syntagma-plassen foran den greske nasjonalforsamlingen i Athen. Innenfor veggene ligger forslagene til harde innstrammingstiltak i budsjettet på bordet for hastevedtak hos de folkekvalgte.

Samtidig gikk ansatte i det greske finansdepartementet ut i Athens gater, sammen med 50000 andre, for å kjempe mot IMF, EU og greske banker, som av mange grekere får mye av skylden og ansvaret.

Gater, torg og åpne plasser fylles av pensjonister, vanlige arbeidstakere og maskert ungdom som braker sammen med politi utstyrt for å møte opprør.

Kampen skjedde mest med slagord, men også med brannbomber som dreper.

Folk kastet steiner og flasker mot opprørspolitiet. Med en mur av skjold, hjelmer og kraftige mannskropper blokkerte de trappene opp mot høyden der nasjonalforsamlingen ligger.

Noen minutter senere spredte skyene av tåregass seg over området. Slåssingen begynte, og kampen mot EU og det internasjonale pengefondet (IMF) endte tragisk. Tre personer i banken Marfin Egnatia mistet i går livet i en brann etter at demonstrantene kastet en brannbombe mot den. Brannbomben ble kastet inn i lokalet der flere bankansatte oppholdt seg.

Minst 20 overlevende ble innlagt på sykehus. Sjokkerte bankkolleger sto med armene rundt hverandre utenfor den utbrente bygningen.

Dårlige betalere

Dette er de dramatiske og høyst reelle konsekvensene av at drømmeferielandet Hellas anses å være en usikker betaler.

–En demonstrasjon er én ting, drap er noe ganske annet, tordnet statsminister George Papandreou.

Den manglende viljen til å låne Hellas penger til en overkommelig rente, har svekket troen på euroens fremtid. Spekulasjonene går om ikke også Portugal og Spania vil trenge nødhjelp fra EU og IMF. Italia og Irland er de to siste landene på den såkalte PIIGS-listen.

Onsdag var det meste i Hellas stengt, og gatene i Athen og andre byer var tettpakket. Små og store flagg hang nesten rett ned i varmen. Butikkene hadde skalket lukene. Musikk og appeller gjallet ut fra høyttalerne.

Finansprotest

Det er litt 17.mai, litt karneval, men aller mest sinne og alvor. Raseriet retter seg mot politikerne, mot kapitalmakten og mot IMF. Det er ikke akkurat noe norsk solidaritetsalternativ med samarbeid mellom regjering og fagbevegelse som viser seg i gatene.

Bak et banner som proklamerer folkets styrke, møter Aftenposten tre ansatte i det greske finansdepartementet. Despina Aggelopoulou jobber med skatteinnkreving.

–Vi vil sende en melding tilbake om at politikerne må bli slutt på å ydmyke arbeidsfolk. Alle de som har stjålet fra offentlige kasser de siste 10 årene, må betale for krisen, sier hun.

Hun har genser med en smykkestein innbrodert på brystet og vannflaske i hånden. Også kollega Trifon Alexiadis jobber med skatteinnkreving.

–De kutter min lønn, min pensjon og de ødelegger fremtiden for mine barn. Jeg brukte å tjene 31200 euro (250000 kroner) etter skatt. De neste årene vil jeg tjene 9600 euro (77000 kroner) mindre, sier Alexiadis.

Han medgir at Hellas har et problem.

–Men det greske samfunnet har kraften som skal til for å lykkes, påstår han.

–Men hva er alternativet til tiltakene som nå kommer?

–Hvor mange alternativer vil du ha? Vi må få høyere skatter for de rike og for bankene. Regjeringen skulle ikke gitt penger til bankene. Vi kan sette i en rekke verk tiltak som øker produktiviteten, sier han.

Bank til bank

Nikos Datseris jobber med IT i finansdepartementet. Han peker på bankene.

–Skredet av tiltak blir verre og verre. Profitten i bankene var i 2009 omtrent på nivå med hele landets gjeld. Bankene kunne betalt hele gjelden.

–Hva tror du om fremtiden?

–Det er dessverre ingen fremtid. Det er det verste. Det er ikke engang en fremtid for våre barn, sier Datseris.

–Hvordan vil tiltakene påvirke din hverdag?

–Usikkerhet og frykt hver dag. Det er ny kunngjøringer og nye tiltak. Alt er svart, svarer han.