Hellas lammes av ny storstreik

Les også:

Skoler er stengt, sykehus drives med minimal bemanning og offentlig transport står stille.

Greske arbeidere startet i dag sin tredje generalstreik på en måned og landet er lammet i 24 timer, melder blant annet BBC.

Etter en rolig start der mer enn 50 000 demonstranter marsjerte i gatene i Athen, startet bråket i 13-tiden.

Demonstrantene støtte sammen med politiet flere steder i den greske hovedstaden. Politiet skjøt tåregassgranater etter at demonstrantene hadde knust vinduene på over 50 butikker, banker og kafeer.

«La nasjonalforsamlingen brenne», ropte en gruppe unge demonstranter.

Rundt 300 demonstranter angrep politiet og kastet stein, opplyser politiet. Det var torsdag ettermiddag ikke kommet meldinger om skadde, melder NTB.

Må kutte

Bakgrunnen for streiken er de varslede innstrammingene fra regjeringen, som må ty til en rekke upopulære tiltak hvis de skal få den skakkjørte økonomien på rett kjøl.

Hellas hadde i fjor et underskudd på 12,7 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt), mens kravet til landene i eurosonen er maksimalt tre prosent underskudd.

Regjeringen har lovet EU å kutte underskuddet med fire prosentpoeng, slik at det blir på maksimalt 8,7 prosent ved utgangen av 2010.

I tillegg må de redusere statens enorme gjeld, som i dag er på 300 milliarder euro, tilsvarende 2400 milliarder norske kroner.

- Arbeiderne må betale

For å klare dette må det kuttes i offentlig sektor. 3. mars vedtok nasjonalforsamlingen en spareplan med kutt på 40 milliarder.

Planen innebærer blant annet kutt i offentlige lønninger, heving av pensjonsalderen, kutt i feriepengeutbetalinger, økte avgifter på blant annet tobakk og alkohol.

Tiltakene får fagforeningene til å rase.

- De prøver å få arbeiderne til å betale prisen for denne krisen. Men tiltakene vil ikke lykkes, men vil kaste økonomien dypere ut i krisen, sier Yiannis Panagopoulos, leder for fagforeningen GSEE, som representerer arbeidere i en privat sektor.

Sammen med ADEDY fra offentlig sektor, representerer de to organisasjonene mer enn halvparten av landets fem millioner arbeidere.

- Tiltakene er urettferdige. De krever store offer fra arbeiderne, som de ikke krever fra arbeidsgivere, næringslivsledere og bankmenn, som skapte denne krisen, sier GSEE-talsmann Stathis Anestis til Bloomberg.

Støtte for innstramminger

Statsminister George Papandreou har en rekke ganger sagt at han forstår folkets frustrasjon, men at de tøffe tiltakene er helt nødvendige. Han er under kraftig press fra EU om å stramme inn.

En rekke meningsmålinger viser misnøye med de varslede kuttene, men samtidig sier flertallet av grekere at de mener det er nødvendig å stramme inn.

- Flertallet forstår at det ikke er noe alternativ. Jeg tror ikke streiker og demonstrasjoner vil påvirke regjerings politikk, sier den politiske analytikeren Costas Panagopoulos til Reuters.

Dimitris Daskalopoulos representerer greske arbeidsgivere og forstår ikke poenget med streikene:

- Protestene og uroen blir startet av dem som for egen vinning vil bevare alle de ordningene som førte til at grekere ble tiggere på det internasjonale markedet. Hvem er det de vil vi skal protestere mot? Er det mot oss selv?

Fagforeningene har varslet en ny storstreik 16. mars.

EU passer på

Hellas er under tett overvåking av EU-kommisjonen som vil forsikre seg om at regjeringen gjennomfører løftene. Den greske nasjonalforsamlingen har vedtatt kriseplanen som blant annet lover underskuddet på mindre enn tre prosent av BNP innen 2013.

Skepsisen i EU er stor etter at Hellas i mange år rapporterte inn gode, men falske tall, for statsfinansene. Basert på tidligere tall var det ventet et underskudd på omlag fire prosent i 2009, før avsløringen kom og det virkelige underskuddet på 12,7 prosent viste seg.

Triksingen har medført en sterk skepsis til euroen i valutamarkedet. EU føler seg nødt til å følge situasjonen ekstra nøye for at ikke krisen skal spre seg til nye euroland.

Hellas har en statsgjeld på 110 prosent av BNP. Det rekordstore underskuddet og den voksende statsgjelden har ført til økte lånekostnader, og Hellas risikerer å måtte betale høyere rente ved refinansiering.

Må ha felles regler

Den greske krisen har for alvor vist problemene med eurosamarbeidet. Flere eksperter har påpekt at man ikke kan ha et felles valutasamarbeid samtidig som at de ulike statene styrer sin egen skatte- og finanspolitikk.

Diskusjonen de siste ukene tyder på at det vil bli utarbeidet nye klarere prosedyrer og straffetiltak for medlemmer som bryter reglene i stabilitetspakken.

Ideen om en europeisk variant av IMF, det internasjonale pengefondet, har vært luftet og både franske og tyske politikere har sagt de ønsker en slik ordning.