Hellas skylder
på spekulanter

Vil forby store internasjonale fond og banker å drive med slik virksomhet.

AV: roar roar østgårdsgjelten

Hellas’ statsminister George Papandreou mener finansspekulanter har forsterket gjeldskrisen i landet.

Tirsdag denne uken besøkte han USAs president Barack Obama. Der fikk han ingen løfter om støtte til et forslag om å forby store internasjonale fond og banker å drive slik virksomhet. Men spørsmålet blir imidlertid tatt opp når verdens toppledere møtes til G20-møte i Canada i juni, sa den greske statsministeren etter møtet.

Granskes

Den amerikanske sentralbanken gransker om storbanken Goldman Sachs og andre Wall Street-banker og fond har bidratt til å gjøre den greske gjeldskrisen verre, og på samme tid senket verdien av euro gjennom sine handler med ulike former for finansielle instrumenter, som shortsalg og derivater.

Mens de økonomiske problemene tårner seg opp i hjemlandet, kom Papandreou i går tilbake til Athen etter en rundtur til europeiske hovedsteder og USA.

Han har forsøkt å få politisk støtte for å gripe inn mot globale hedgefond og andre som han hevder tjener milliarder på spekulasjoner om at Hellas og andre kriserammede euroland ikke er i stand til å betjene sin rekordstore statsgjeld.

Hellas har et budsjettunderskudd på nesten 13 prosent, og en statsgjeld på 110 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det rekordstore underskuddet og den voksende statsgjelden har ført til økte lånekostnader, og Hellas risikerer å måtte betale høyere rente ved refinansiering.

Makrofondene

Det er først og fremst makrofond –hedgefond som har spesialisert seg på å investere i valutakurssvingninger og statlige gjeldspapirer– som blir beskyldt for å ha senket euroen og skjøvet Hellas ut på kanten av stupet med sine pengeplasseringer.

Tall fra det amerikanske analyseselskapet Hedge Fund Research tyder ikke på noen sammenheng mellom den greske krisen eller det store kursfallet til europeiske valutaer som euro og pund de siste ukene. Verdien av disse makrofondene falt med 1 prosent i årets to første måneder, skriver Bloomberg.

Heller ikke det statlige finanstilsynet i Tyskland har markedsdata for handelen med statsobligasjoner de siste ukene som underbygger Papandreous påstander om at spekulasjoner med slike finansinstrumenter har bidratt til å øke lånekostnadene for Hellas.

Reguleringer

EU-kommisjonen i Brussel, med støtte fra Berlin og Paris, vurderer å innføre reguleringer av såkalt derivathandel og forsikringer mot mislighold av statsgjeld, det som i finansmarkedet kalles CDS (credit default swap).

ILPA, som er bransjeorganisasjonen for over 200 av verdens største institusjonelle investorer (pensjonsfond, stiftelser og statlige investeringsfond), advarer EU mot å innføre regler for å regulere slik handel, skriver avisen Financial Times.

Stormakter. En gruppe som består av de 19 landene i verden med størst økonomi, pluss EU (Group of 20). Formål. Den opprinnelige gruppen besto av syv land (G7), og ble etablert for å samarbeide og ha kontakt med hverandre om spørsmål som gjelder internasjonal økonomi. Canada. G20-toppmøtene foregår på rundgang mellom deltagernasjonene. Neste toppmøte er i Canada i juni, med et forberedende finansministermøte i Washington i slutten av april.

Spekulasjon i finansmakedene skjer når investorer handler verdipapirer (aksjer og obligasjoner) og mange slags råvarer (olje, kaffe, sukker og korn) på en rekke måter som gir gevinst eller tap i takt med svingningene i priser og underliggende verdier. Børsen er den vanlige markedsplassen for handelen med slike finansinstrumenter. De mest vanlige er: HEDGEFOND. Hedgefond er et samlebegrep for ulike former for investeringer. Den vesentligste forskjellen fra ordinære verdipapirfond ligger i forvalterens frihet til å selge seg short (s.d.) og ta opp lån på porteføljen. Hovedsakelig skjer investeringene i aksje-, rente- og valutamarkedet, eventuelt også i råvaremarkedet og i andre finansielle markeder. DERIVATER. Finansielle instrumenter som er knyttet opp til utviklingen til for eksempel aksjer, aksjeindekser eller råvarer. De vanligste derivatene er opsjoner, warrants, futures og forwardkontrakter. Derivater har som regel den egenskap at de gir rett til avkastningen på et underliggende verdipapir uten at du faktisk eier det. CDS. Credit default swap er en form for forsikring mot kredittap, for eksempel når kriserammede land ikke er i stand til å betjene sin statsgjeld. Kjøper av en CDS får kredittbeskyttelse, mens selger garanterer for det underliggende instrumentets kredittverdighet mot betaling. SHORTSALG. Investor kjøper et verdipapir i den hensikt å tjene på et prisfall. Et slik strategi vil være vellykket hvis man låner et verdi- papir (aksje, obligasjon eller råvare) og selger det videre umiddelbart til gjeldende pris, for så å kjøpe det tilbake til lavere pris (prisfall) og levere det tilbake til långiver. Da sitter investor igjen med prisdifferansen (fratrukket långivers premie).