En prisstigning på 80 prosent på kort tid er ikke dagligdags. Nå har prisen på hvete steget med 80 prosent siden midten av juni, til hele 1860 kroner tonnet. Dette er det største prishoppet på 40 år.
- Det er fremdeles store kornlagre rundt om i verden, men spekulasjon på råvarebørsen skaper et råkjør på hveteprisen. Når prisene går opp, er det mange land som må vente med å kjøpe hvete, sier Amy Reynold, seniorøkonom ved det internasjonale rådet International Grains Council i London.
Aftenposten har ringt flere av verdens største spekulanter innen hvetehandel, men alle har en policy på ikke å snakke med pressen. Anonymt har meglere sagt til avisen Financial Times: «Det er full panikk i det europeiske hvetemarkedet».
Tørke påvirker
Grunnen til at prisen har sk utt i været, er blant annet kraftig fall i hveteavlingen etter tørke i Russland, Ukraina og Kasakhstan.
Da Vladimir Putin, statsminister i Russland, torsdag kunngjorde at landet vil stoppe all eksport av hvete fra 15. august og ut året, brøt panikken ut: Prisen steg med 12 prosent over natten og er nå den samme som i 2008. Da skjøv matvarekrise en milliard mennesker ut i sult.
Putin har oppfordret Hviterussland og Kasakhstan til å forby eksport, og mange frykter at den store hveteprodusenten Ukraina følger etter.
- Sånne uforutsette avgjørelser skaper masse støy i det internasjonale markedet, sier Ole Gjølberg, professor i økonomi ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.
- Er vi langt unna en ny matvarekrise?
- Jeg tror det. Foreløpig tror jeg ikke dette er noe som ligner på den store krisen vi hadde i 2007/2008. Men hva er en matvarekrise? For fattige land er det en fornærmelse å si at dette ikke er en krise.
Reserver
Gjølberg forklarer at de fundamentale forholdene er annerledes enn før krisen i 2008: Da hadde det vært flere år med dårlige avlinger, mens det internasjonalt er mye større reserver nå.
Produksjonen i andre deler av verden er tilnærmet som forventet.
Men stigende priser kan utløse en spiral der prisen fortsetter å øke. Også nødhjelpsorganisasjonene rammes: Når kornprisen blir doblet, kan de bare kjøpe halvparten.
- Under matvarekrisen i 2008 så vi at selgere holdt korn tilbake i påvente av enda høyere priser, sier Erika Jørgensen fra Verdens matvareprogram i København. Også Aksel Nærstad, seniorrådgiver i Utviklingsfondet i Oslo, er kritisk.
- Det er helt nødvendig å få inn reguleringer som stopper spekulasjon. Future-markedet startet som en garanti for fremtidig levering, men har gjort mat til et spekulasjonsobjekt. Man må bygge opp matlagre under internasjonal kontroll, sier han og legger til:
- Flertallet av de femti fattigste landene i verden er netto importører av mat. Der blir det mange som må kutte antall måltider.
Fattige betaler
Rolf Jens Brunstad, professor ved Norges Handelshøyskole, NHH peker på at enhver oppgang i pris på elementære matvarer vil få en negativ effekt.
- Hvis flommen i Pakistan fortsetter, og millioner av mennesker er på flukt, kan det høres ut som begynnelsen for en matvarekrise. Spørsmålet er om dette er kortvarig eller langvarig, sier Brunstad.
- Markedet har en tendens til å overreagere på slike nyheter, og det viste seg forrige gang å være kortsiktig. Det tror jeg dette vil vise seg å være også.
Yara tjener på hvetekrise
- Hoppet i hvetepriser er positivt for Yara, sier Torgeir Kvindal, IR-direktør i Yara til Aftenposten. Yara International er et av de største selskapene på Oslo Børs og verdens største leverandør av mineralgjødsel. Kornkrisen har den siste uken ført til at aksjen har steget, og i går var Yara opp 1,5 prosent. Høyere hvetepriser vil gjøre at bøndene både øker gjødslingen per arealenhet og øker dyrket areal. Yara har om lag 50 prosent av sitt salg i Europe, hvor hvete er den klart viktigste kornsorten, sier Kvindal.
Stabilt prisnivå i Norge
Høy toll på varer fra verdensmarkedet vaksinerer oss mot berg-og-dalbane priser.
Mens fattige land frykter konsekvensene av skyhøye kornpriser, kan norske forbrukere foreløpig kjøpe brød til vanlig pris i butikken.
- I Norge har vi et stabilt prisnivå, så hvetekrisen slår ikke ut på norske priser i første omgang, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag, og forklarer:
- I Norge er prisene alltid høyere enn det den er på verdensmarkedet. Prisen her reguleres av toll. Lav pris ute gir høy toll inn til Norge, og høy pris gir lav toll. Det er sjelden at prisen på den internasjonale råvarebørsen er høyere enn den her hjemme. Ifølge Skorge sikrer tollen egen produksjon.
- Er vi selvforsynte?
- Nei. Totalt produserer vi halvparten av landbruksvarene vi spiser, den andre halvparten må vi importere. Derfor er vi nå med på å presse opp prisene i et knapt marked.
Varme og tørke gjør det slitsomt å høste inn den modne hveten i Hviterussland. Nå har Russlands statsminister Vladimir Putin beordret full stans i hveteeksporten og bedt om at Ukraina og Hviterussland gjør det samme.
