Det går mot folkeavstemning på Island om den kontroversielle Icesave-avtalen etter at de siste samtalene med Storbritannia og Nederland endte med sammenbrudd.
Dermed øker britiske og nederlandske myndigheters bekymring for at de ikke vil få tilbake pengene de mener Island skylder dem.
– Vi har lagt et ekstremt godt tilbud på bordet, men selv vårt beste tilbud var ikke godt nok for Island. Hvis de tror dette vil bli betalt av nederlandske skattebetalere, så tar de feil, sier Jan Kees de Jager, finansminister i forretningsministeriet som for tiden styrer Nederland.
Nei-flertall
Den siste runden med samtaler mellom de tre landene endte uten noe gjennombrudd torsdag kveld. Kort etter gjorde islandske myndigheter det klart at folkeavstemningen om Icesave-avtalen vil gå som planlagt neste uke.
– Islandske velgere går til valgurnene 6. mars 2010 for å stemme over om de vil godkjenne betingelsene for Icesave-avtalen som ble forhandlet fram med Storbritannia og Nederland i fjor sommer, heter det i en uttalelse fra Islands finansdepartement.
Meningsmålinger tyder på at et overveldende flertall vil stemme nei til den opprinnelige versjonen av avtalen. Islands regjering støtter den, men har gitt opp tanken på å skulle føre en skikkelig valgkamp for å få folk til å skifte mening, skriver den britiske avisa Financial Times.
Økonomiredaktør Ola Storeng kommenterer forhandlingene.
– Sjenerøst forslag
Både Island, Storbritannia og Nederland sier de er skuffet etter at nye forhandlinger om en løsning på Icesave-krisen ikke førte fram.
En kilde i den britiske regjeringen hevder Storbritannias forslag var sjenerøst og at mye er blitt gjort for å støtte den islandske regjeringen.
– Hver gang vi beveget oss ti meter i retning deres posisjon, så rygget de 20 meter. Så det har vært vanskelig, sier kilden til nyhetsbyrået Reuters.
Kompensasjon
Til sammen krever Storbritannia og Nederland et beløp tilsvarende drøyt 30 milliarder norske kroner fra Island.
Dette var summen de to EU-landene måtte ut med for å kompensere britiske og nederlandske bankkunder som mistet sparepengene sine da den islandske nettbanken Icesave gikk konkurs under finanskrisen i 2008.
Icesave-avtalen om tilbakebetaling av summen ble først godkjent av den islandske nasjonalforsamlingen Alltinget. Men president Ólafur Ragnar Grímsson nektet å akseptere vedtaket, noe som i utgangspunktet betyr at saken må avgjøres gjennom folkeavstemning.
Venter på støtte
De siste forslagene fra Storbritannia og Nederland går ut på å gi islendingene bedre rentevilkår på beløpet de etter planen skal betale tilbake.
Hadde partene blitt enige om endringer i avtalen, kunne det vært mulig å unngå folkeavstemningen. Men dersom avstemningen gjennomføres som planlagt, og resultatet blir i tråd med meningsmålingene, kan den islandske regjeringen få problemer siden den har støttet opplegget for tilbakebetaling som allerede er forhandlet fram.
Et «nei» i folkeavstemningen kan også bety at det tar lengre tid før Island, som ble hardt rammet under finanskrisen, får økonomisk hjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Enkelte kommentatorer mener likevel at folkeavstemningen gir islendingene et pressmiddel. Den britiske økonomen John Kay skrev i Financial Times tidligere denne uken at Island nå har fått et overtak, og at det er grunnen til at Storbritannia og Nederland i det hele tatt er villige til å forhandle om saken.
Striden om Icesave-avtalen fortsetter. Nå blir det folkeavstemning 6. mars.
