Løgn, forbannet løgn og gresk statistikk

I 2005 gjorde den greske økonomien et formidabelt byks. 25 prosent la den på seg. Greske myndigheter meldte til EUs statistikkbyrå Eurostat at man hadde endret metoden for å beregne bruttonasjonalproduktet (BNP), noe som ikke er uvanlig. Det uvanlige var størrelsen. Hvordan kunne BNP vokse 25 prosent?

Daværende statsminister Costas Karamanlis forklarte etter hvert at regjeringen ønsket å inkludere narkotikahandel, prostitusjon og annen kriminell aktivitet i BNP.

–Eurostat ble rasende og aksepterte det ikke. Greske myndigheter har en lang tradisjon med å trikse med regnskapstallene for å pynte på virkeligheten, sier økonom Jens Bastian ved forskningsstiftelsen Eliamep i Athen til Aftenposten.

BNP er verdien av all vare- og tjenesteproduksjon i ett land.

Mer triksing.

For fjoråret rapporterte Hellas at underskuddet på statsbudsjettet ville bli 3,7 prosent av BNP, men senere kom det frem at det var hele 12,7 prosent.

Ved hjelp av internasjonale banker hadde regjeringen tatt i bruk avanserte finansielle instrumenter. Hellas fikk et gigantisk lån som skulle nedbetales over 20 år, og bankene fikk en andel av det greske statslotteriet og prosenter av flyplassavgiftene. I budsjettet ble det ført som finansielle transaksjoner, noe som ikke gikk ut over balansen.

–Greske myndigheter hadde malt seg inn i et hjørne. Ved å bruke kreativ bokføring, kunne man fortsette som før og slippe upopulære reformer, fremholder Bastian.

Over evne.

Økonomiprofessor Spiros Paraskevopoulos sier til Aftenposten at den greske staten har levd over evne i 30 år.

–Nå er bakrusen kommet, sier professoren.

Hellas har en statsgjeld på 300 milliarder euro (ca. 2400 mrd. kr) – 120 prosent av BNP. Før eller siden må det betales. Landet trenger 54 milliarder euro (ca. 440 mrd. kr) i nye lån bare i år for å gå rundt. Paraskevopoulos peker på at statens gjeld har eksplodert fordi offentlig sektor har est kraftig ut.

–Ulike regjeringer har brukt statlige jobber for å vinne stemmer, sier han.

På et par tiår er antall statsansatte doblet til over én million. I fjor var det 14000 som gikk av med pensjon. De ble erstattet med 29000 nye ansatte. På tre år har lønningene økt med 30 prosent.

Skatteunndragelse.

Hellas sliter med massive skatteunndragelser. Den svarte økonomien skal utgjøre 30 prosent av BNP. Økonomer ved Kepler-universitetet har beregnet at den greske staten kunne ha dratt inn 15 milliarder ekstra skatteeuro hvis man bedret inndrivingssystemet.

Nok et problem er omfattende korrupsjon. Ifølge organisasjonen Transparency International er Hellas EUs mest korrupte land ved siden av Bulgaria og Romania.

EU-kommisjonen har bedt om en forklaring på hvordan Hellas har brukt avanserte finansielle instrumenter, og det greske finansdepartementet sendte i går et brev til Brussel. Den sosialistiske regjeringen har nedsatt en kommisjon som skal granske saken, men den skal kun se på perioden det konservative partiet satt ved makten.

–Hellas har brukt kreativ bokføring i over ti år, også da sosialistene styrte. Hellas klarte å komme med i eurosamarbeidet selv om det ikke tilfredsstilte kravene, påpeker Bastian.

Greske myndigheter utelot militærutgiftene og sykehusenes milliardgjeld. Slik klarte man å komme innenfor stabilitetspaktens krav om maks 60 prosent gjeld og 3 prosent underskudd på statsbudsjettet.

Fellesskapet kan sprekke

Den økonomiske krisen i Hellas og flere andre euroland har skapt en massiv mistillit til euro i valutamarkedene og utløst en diskusjon om det europeiske valutasamarbeidet kan sprekke.Usikkerheten om eurosamar- beidet har gitt næring til spekulasjonene mot euroen i de internasjonale finansmarkedene de siste månedene. Euroen har falt kraftig i verdi mot de andre store valutaene – dollar, yen og pund.

HELLASKRISEN. Under EU-toppmøtet i Brussel 11. februar forpliktet eurolandene seg til å gi Hellas økonomisk støtte dersom landet får betalings- problemer. Det internasjonale pengefondet (IMF) er bedt om å gi teknisk assistanse. Den greske regjeringen skal i løpet av mars måned legge frem en ny plan for budsjettkutt og nedbetaling av statsgjelden.

PIGSLANDENE. Hellas-krisen kan spre seg til andre euroland med store budsjettunderskudd og høy statsgjeld. Spania, Portugal og Irland er utsatt, men også Italia og Frankrike kan være i faresonen.

Problemlandene i eurosamarbeidet kalles populært Pigs/ Piigs som er forkortelsen for landenes forbokstav på engelsk (Portugal, Ireland/Italy [eller begge], Greece [Hellas] og Spain [Spania]).

HISTORIEN. Under et EU-toppmøte i 1988 foreslo Tysklands forbundskansler Helmut Kohl og Frankrikes president François Mitterrand å innføre en felles europeisk valuta.

I 1992 inngikk EU-landene Maastricht-traktaten om å innføre euro. Storbritannia, Sverige og Danmark valgte å stå utenfor den økonomiske og monetære union (ØMU) som regulerer eurosamarbeidet.

EUROKRAVENE. Stabilitetspakten stiller fire krav for innføre euro som valuta: Lav inflasjon, stabil valutakurs, rente på nivå med gjennomsnittet og sunn offentlig økonomi (underskuddet på statsbudsjettet må ikke være større enn 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og statsgjelden må ikke være høyere enn 60 prosent av BNP.