Et dypt splittet EU klarte å enes om betydelige tiltak for å dempe eurokrisen. Eksperter tror likevel eurostormen vil blåse opp igjen om kort tid.
Statsminister Mariano Rajoy pustet lettet ut etter at EU-lederne ble enige om krisetiltak for konkurstruede spanske banker. Spania har de siste ukene måttet betale så høye renter for å låne penger at landet har balansert på kanten av stupet.
Spania har bedt om 100 milliarder euro i kriselån for å bistå landets vaklende banker. Problemet var at det ville øke gjeldsbyrden for Spania, noe som har økt mistilliten i markedene.
Tysklands jernkvinne Angela Merkel har stått fast på å gjøre det på denne måten, men etter 13 timers forhandlinger ga hun opp. EUs krisefond vil nå kunne sprøyte midler direkte inn i spanske banker uten å gå veien om den spanske staten.
EU-tilsyn
Dette vil imidlertid først skje etter at EU har opprettet et overnasjonalt tilsyn med banksektoren i hele eurosonen. Den europeiske sentralbanken (ECB) vil få denne tilsynsmyndigheten, og etter planen skal dette skje innen utgangen av året.
- Dette var det viktigste vedtaket som ble fattet, fordi dette er første steg i prosessen med å etablere en bankunion, påpeker analytikeren Megan Greene.
EU diskuterer også å opprette felles løsninger på bankkriser og en felles europeisk innskuddsgarantiordning.
EUs ledere ble enige om at EU-lån til kriserammede banker ikke vil få prioritet foran private investorer og låntagere. Opprinnelig var det ment at slike lån skulle ha førsteprioritet, noe som har skremt bort private investorer.
Nok et tiltak er at EUs krisefond skal kunne kjøpe statsobligasjoner direkte fra kriserammede land for å presse ned renten. Dessuten vil stater som ber om slik hjelp, slippe de strenge kriseprogrammene med budsjettkutt og reformer. De må likevel overholde den nye finanspakten som setter klare krav til budsjettdisiplin.
Vedtakene på toppmøtet ble svært godt mottatt av aksjemarkedene i går. Samtidig lettet presset mot Italia og Spania. Rentene på italiensk og spansk statsgjeld sank betydelig, mens renten på tyske statsobligasjoner steg.
Årsaken er at Tyskland som den største bidragsyteren til EUs krisefond, i praksis har tatt på seg mer av andre lands forpliktelser. Dermed blir det mer risikabelt å låne ut penger til Tyskland, og renten øker. På forhånd hadde Merkel sagt klart fra at Tyskland ikke ville ta på seg slike forpliktelser før EU hadde gjort betydelig fremskritt mot en politisk union.
Hun måtte imidlertid fire på kravet.
Kortvarig glede?
Tidligere har gleden over nye krisetiltak vært kortvarig før europroblemene har blusset opp igjen. Analytikeren Charles Diebel tror det samme vil skje denne gangen.
- EU har tatt flere skritt i riktig retning, men det er langt igjen til mål. Problemet er at det skal utarbeides detaljerte planer for hvordan dette skal gjennomføres, og i disse detaljene kan det ligge mye risiko, hevder han overfor Reuters.
Lang prosess
Eksperter tror at opprettelsen av en europeisk tilsynsmyndighet for banksektoren vil ta flere år, ikke noen måneder slik EU ønsker.
- Dette er svært komplisert, og det er ikke gjort i en håndvending. Derfor vil det ta lang tid før EUs krisefond kan gi direkte støtte til spanske banker siden det er et krav at denne tilsynsmyndigheten skal opprettes først, fremholder Sony Kapoor, sjef for tankesmien Re-Define.
Han mener likevel at EU-lederne denne gangen gjorde mer enn man hadde forventet, men mindre enn det som var nødvendig.
- Jeg frykter at vi må leve med eurokrisen svært lenge.
Krisemøtet i Brussel endte med at Tyskland og statsminister Angela Merkel må ta på seg mer av de andre EU-landenes forpliktelser.
