Politisk kaos kan sende Hellas ut av eurosonen

Resultatet av helgens parlamentsvalg i Hellas utløste et politisk jordskjelv. Det venstreradikale partiet Syriza, forsøker å danne regjering.

Partiets leder Aleksis Tsipras nekter å godta EU og Pengefondets krav til flere nedskjæringer i pengebruken.

Resultatet av helgens parlamentsvalg i Hellas utløste et politisk jordskjelv.

Det venstreradikale partiet Syriza, forsøker å danne regjering. Partiets leder Aleksis Tsipras nekter å godta EU og Pengefondets krav til flere nedskjæringer i pengebruken.

Hittil har eurolandenes sentralbank i Frankfurt offisielt avvist muligheten for at euroland kan bli kastet ut av valutaunionen eller melder seg frivillig ut. Nå har pipen fått en annen lyd. Det er Tysklands mann i sentralbankens styre som tar bladet fra munnen.

-  Hellas må være klar over at det ikke er noe alternativ til det vedtatte reformprogrammet dersom landet ønsker å fortsette som medlem av eurosonen, sier Jörg Asmussen i et intervju med den tyske avisen Handelsblatt.

Plan B

Han var tidligere statssekretær i det tyske finansdepartementet.

Som eurosonens økonomiske stormakt og pådriver for sparepolitikken, har Tyskland en avgjørende innflytelse på om Hellas får fortsette i valutaunionen.

Asmussen får støtte fra en annen fremtredende tysk politiker, sosialdemokraten Peer Steinbrück, som var finansminister i storkoalisjonen til Angela Merkel fra 2005 til 2009.

-  Hvis jeg hadde politisk ansvar, ville jeg ha forberedt en plan B som tar høyde for at EUs valutaunion -  eurosonen -  ikke lenger består av 17 land, sa Steinbrück til tysk TV i går.

De siste dagers politiske kaos i Athen om hvem som skal styre landet, har sendt børsen ned og rentene på statsgjelden i været.

Athen-børsen har siden mandag falt rundt 10 prosent til det laveste nivå siden 1992. Kursfallet flatet ut i går.

Også renten på «nye» greske statslån har steget denne uken. Dette er statsobligasjoner som ble utstedt og byttet inn med gamle gjeldspapirer da Hellas i mars inngikk avtale med private långivere om å slette en tredjedel av statsgjelden.

Lederen for det venstreradikale partiet Syriza, Aleksis Tsipras, som har overtatt stafettpinnen for å forsøke å danne regjering, har skrevet brev til EU. Her gjør han det klart at Hellas ikke lenger kan føle seg bundet av betingelsene som er knyttet til den økonomiske krisehjelpen til landet.

Brevet er adressert til EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso, EU-president Herman van Rompuy og den europeiske sentralbanken ECBs sjef Mario Draghi. Det ville bli sendt til Brussel i løpet av onsdagen, sa en talsmann for Syriza.

Frankrikes avtroppende utenriksminister Alain Juppé betegner situasjonen i Hellas som «svært urovekkende».

Skrur igjen pengekranen?

Den uavklarte politiske situasjonen kan stoppe nye utbetalinger av kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Uten en ny porsjon av kriselånene i juni kommer Hellas i løpet av noen uker på ny til å gå tom for penger til å betale pensjoner, lønninger til statsansatte og betjene den store statsgjelden.

En slik tvangssituasjon kan bidra til å fremskynde en prosess med utmelding fra eurosonen, mener flere markedsanalytikere.

De frykter en kaotisk prosess som også kan ha smitteeffekt til andre kriseland i eurosonen som Portugal, Spania og Italia.

Hva tror du vil skje med euroen? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen, eller på våre facebooksider!

Vi spør

Hvilke konsekvenser får det hvis Hellas forlater Euroen?

Hilde C. Bjørnland, professor Handelshøyskolen BI

Nå handler det mer om politikk enn økonomi. Dersom politikerne i Hellas ikke lenger vil gjennomføre de avtalte innsparingene, vil EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) strupe lånene. Hellas har ikke lenger tilgang til lån fra markedet, så en exit vil da tvinge seg frem.

Dette vil skape usikkerhet og vansker for hele eurosonen, selv om Hellas er et lite land. Det kan legge press på andre obligasjonsmarkeder, så de andre kriselandene ikke lenger får tilgang til lån fra markedet. Fordi flere land fortsatt har alvorlige finansieringsproblemer, vil det skape ny bølge av uro.

Konsekvensen kan bli at flere land må forlate eurosonen.

Halvor Mehlum, professor Universitetet i Oslo

Hellas’ problemer demonstrerer at europrosjektet har alvorlige innebygde svakheter. En eventuell gresk utmelding kan godt vise seg å være første fase av en full oppløsning av eurosamarbeidet.

Gresk utmelding trenger ikke med nødvendighet å forårsake slutten på euroen. Dersom eurolandene ønsker å redde europrosjektet er det viktig at eurolandene stiller opp med penger slik at en utmeldelse ikke ender med katastrofe for Hellas. For at europrosjektet skal overleve må eurolandene demonstrere at de har kontrollen og at de har gjensidig solidaritet, også når et land kobles av.

Stein Reegård, sjeføkonom LO

Virkningene for euroen avhenger av måten utgangen håndteres på og hva som ellers skjer. Det viktige er hvordan andre kandidater som er utsatt for spekulasjon, skjermes, særlig Portugal, Spania og Italia.Om EU gjør dette godt, kan det bli små konsekvenser. Usikkerheten er imidlertid stor. Faren er der for at eurokrisen forlenges og forsterkes gjennom nytt press på de andre landene. Likevel tror jeg en utgang er mer sannsynlig enn at Hellas reddes. Tyskland kan redde Hellas.Vi kan over noe tid ende opp med færre euroland i sør fordi de er så ulike de andre.

Elisabeth Holvik, sjeføkonom Sparebank 1

Det er så mange underliggende problemer som forsterkes av den felles valutaen at samarbeidet på et eller annet tidspunkt vil sprekke. Enten velger ett eller flere av de svakeste landene å trekke seg ut - og trolig vil Hellas da bli det første landet ut. Eller så vil Tyskland føle at det blir ført en for uansvarlig politikk og av den grunn velger å gå ut - gjerne sammen med flere av sine naboland.Vi står fast på vårt syn om at Hellas vil gå ut av euroen, og at valgresultatet øker sannsynligheten for at de gjør det innen utgangen av året.

Øystein Dørum, sjeføkonom Den Norske Bank

Det er lite sannsynlig at Hellas presses ut. Om Hellas selv skulle tre ut, vil kapitalflukten fra periferien i eurosonen - Portugal, Spania og Italia - øke. Da må Den europeiske sentralbanken trappe opp sine utlån til periferien, og Tyskland godta dette. Ubalansene i eurosamarbeidet vil tilta. Herfra er det to veier: Enten at periferien leverer en så troverdig miks av budsjettdisiplin og vekstfremmende reformer, at tilliten og investorene vender tilbake. Eller at økende folkelig motstand fører til fellesvalutaens sammenbrudd. Den første utveien vil gi flerårig lav vekst, men er mest sannsynlig. Den andre utveien er en oppskrift på økonomisk tilbakeslag.