Mest delt

  • Angela Merkel og Nicolas Sakrozy er nok en gang blitt enige på bakrommet om hvordan de mener gjeldskrisen i eurolandene kan løses.

    FOTO: CHARLES PLATIAU

Presset øker på EU-toppene for å finne en løsning

Tiden er i ferd med å renne ut for eurosonen, og det haster med å finne en løsning på problemene. Dette er noen av de mulige tiltakene som diskuteres.

AV: roar østgårdsgjelten

Publisert: Oppdatert:

Trusselen fra kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's (S&P) om å senke kredittverdigheten til praktisk talt alle eurolandene legger et ekstra press på topplederne i EU for å finne en løsning på gjeldskrisen. De møtes i morgen.

Rentemøtet i Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt kan likevel bli vel så viktig som det todagers EU-toppmøtet i Brussel. Det er ventet at ESB kommer til å sette ned renten ytterligere til 1 prosent.

Les også

Ingen vil betale

Siste forsøk. Merkel og Sarkozy har lovt sine velgere at de skal slippe andres gjeld. De trenger nå hjelp fra Den europeiske sentralbanken for å redde eurosamarbeidet.

 

Overvåkingsliste

S&P varslet sent mandag kveld at 15 euroland er satt på byråets negative overvåkingsliste.

Det innebærer 50 prosent risiko for at land som Tyskland, Finland og Nederland mister sin toppkarakter AAA (trippel-A)

Tysklands forbundskansler Angela Merkel avfeide dette forhåndsvarselet.

- Hva et ratingbyrå gjør, er deres eget ansvar, sa hun.

Les også

- Dette er euroledernes siste sjanse

Merkel & co. har til fredag med å bli enige, mener økonomer.

 

Merkel gjentok at EU-lederne på toppmøtet denne uken kommer til å ta avgjørelser som skal gjenreise tilliten til eurolandene.

"Budsjettavtale"

Den nye ESB-sjefen, italieneren Mario Draghi, signaliserte for et par dager siden at hvis eurolandene blir enige om en "budsjettavtale", kan det få sentralbanken til å opptre med større tyngde for å løse krisen.

Han sa dette etter at Merkel fikk med seg Frankrikes president Nicolas Sarkozy på å stille strengere krav til budsjettovervåkning i eurolandene.

Det skal hindre store underskudd, og at statsgjelden vokser seg ut av kontroll i fremtiden.

Det blir trolig det viktigste utfallet av EU-toppmøtet, som avsluttes fredag.

Mer penger

ESBs bidrag kan være å bruke enda mer penger på å kjøpe opp statsgjeld i kriselandene, for å presse ned renten på lån til utsatte land som Italia og Spania.

ESB har til nå vært motvillig mot å bruke et slikt virkemiddel, fordi det kan dempe presset på kriselandene til å gjennomføre nødvendige økonomiske reformer.

Sentralbanken hadde frem til midten av november brukt rundt 184 milliarder euro (over 1400 mrd. kr) på slike oppkjøp.

Samtidig kan ESB åpne lånekranene for å sikre pengetilførselen til utsatte europeiske banker, som risikerer store tap på sine lån til de kriserammede eurolandene.

USA presser EU

USAs finansminister Timothy Geithner er denne uken på enda en rundreise i Europa. Han forsøker å legge press på europeerne om å gjøre alt de kan for å løse gjeldskrisen som allerede rammer verdensøkonomien og amerikansk økonomi.

Utsiktene til en mulig nedgradering av eurosonen førte til børsfall i Europa i går. Rentene i alle berørte euroland steg. Euroen styrket seg 0,2 prosent mot dollar.

roar.ostgardsgjelten@aftenposten.no

 

Les også:

Flere artikler innenfor samme emne:

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Fra krisemøte til krisemøte

2010

Mai. Hellas får et treårig kriselån på 110 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

EU-toppmøte vedtar å opprette det midlertidige krisefondet EFSF (European Financial Stability Facility).

Sammen med lån fra EU og IMF utgjør dette et sikkerhetsnett på 750 milliarder euro for eurolandene.

Juni. Regjeringen i Belgia går av.

November. Regjeringen i Irland må redde de store bankene som finansierte en eiendomsboble som sprakk. Budsjettunderskuddet eksploderer. Får kriselån på 85 milliarder euro fra EU/IMF.

Desember. EU-toppmøte vedtar å opprette et permanent krisefond ESM (European Stability Mechanism) som skal avløse EFSF i 2013.

2011

Mars. Krisepolitikken feller regjeringen i Irland. Regjeringen tapte parlamentsvalget.

Mai. Eurosonens ledere godkjenner kriselån på 78 milliarder euro til Portugal.

Regjeringsskifte i Finland. Euromotstanderne Sannfinnene blir landets tredje største parti.

Juni. Krisepolitikken feller regjeringen i Portugal som går av etter valgnederlag.

Juli. EU-toppmøte foreslår nytt kriselån på 109 milliarder euro til Hellas. Private långivere (banker) går med på å slette 20 prosent av sine lån til den greske staten. EFSF skal styrkes for å hindre at gjeldskrisen sprer seg til land som Italia og Spania.

Juli/september. Italias regjering foreslår store budsjettkutt i et forsøk på å snu renteoppgangen på italienske statslån.

September. Krisepolitikken feller regjeringen i Slovenia.

Oktober. EU-toppmøte vedtar å utvide redningspakken for Hellas mot at private långivere (banker) sletter inntil 50 prosent av sine lån. Dermed kan Hellas få redusert statsgjelden med en tredjedel.

November.   Krisepolitikken feller regjeringen i Hellas. Statsminister Georgios Papandreou utløser panikk i finansmarkedene med forslag om folkeavstemning om krisepakkene. Hans regjering tvinges til å gå av og erstattes med teknokratregjering.

Krisepolitikken feller regjeringen i Italia. Silvio Berslusconis koalisjonsregjering mister flertallet i nasjonalforsamlingen og blir erstattet av en teknokratregjering ledet av Mario Monti.

Krisepolitikken feller regjeringen i Spania. Regjeringen taper valget og går av.

"Budsjettunion"

  • Tysklands forbundskansler Angela Merkel foreslo i forrige uke å innføre sterkere kontroll og overvåking av at de 17 eurolandenes statsbudsjetter, for å sikre at utgifter og inntekter er i balanse. Ved brudd på budsjettreglene skal saken opp i EU-domstolen.
  • Frankrikes president Nicolas Sarkozy støtter forslaget som blir lagt frem på EU-toppmøtet i morgen.
  • Merkel og Sarkozy sier dette krever traktatendringer. Forslag om dette skal legges frem innen mars neste år og godkjennes av alle EU-landene etter presidentvalget i Frankrike i mai.

Mest lest økonomi

Maria avslørte boligsvindel i siste øyeblikk

- Oi! Dette blir jeg skremt av, sier sjefen på Rubrikk.no. når han ser metoden.

FN mener Indonesia ikke har kontroll over hugging av regnskog

SUMATRA/JAKARTA (Aftenposten): FN mener Indonesia ikke har kontroll over huggingen av regnskogen, som Norge betaler for å verne.

Rekrutteringsselskaper

Valutaer, indekser og råvarer

Valuta +/- Siste
 
USD 		+0,04 5,87
 
SEK 		+0,00 0,88
 
EUR 		+0,01 7,52
 
GBP 		+0,00 8,90
Indekser +/- % Siste
 
Oslo Børs 		+0,15% 489,27
 
Dow Jones 		+0,42% 15 298,55
Råvarer +/- Siste
Nordsjøolje +0,39 104,17

På forsiden akkurat nå

Hovedindeks

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet