Eurolandene ble i helgen enige om å tilby Spania et lån på 100 milliarder euro (vel 750 mrd. kr) for at landet skal ha penger til å redde sin vaklende banksektor.
Jubelen er fullstendig uteblitt.
Noen av rentene på Spanias statsgjeld, som forteller mye om investorenes vilje til å låne landet penger, steg tirsdag til sitt høyeste nivå i euroens historie.
Litt etter klokken 16.00 hadde renten på 10-årige statsobligasjoner steget til 6,834 prosent, før de falt noe tilbake. Mandag sluttet tiårsrenten på 6,52 prosent.
Frykter kaos i Hellas
Nordeas sjeføkonom Steinar Juel tror ikke det er selve redningspakken som har virket mot sin hensikt.
- Det at de får lån til gunstig rente for å redde banker, skal i utgangspunktet være positivt. Det eneste usikre er om dette blir lån får prioritet foran andre kreditorer, sier han.
Derimot avholdes det valg i Hellas førstkommende søndag, 17. juni. Det er fortsatt uklart om partiene som er for et fortsatt samarbeid med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) vil få flertall.
- Det er umulig å forutsi hva som skjer. I beste fall blir det et knapt flertall i parlamentet for en regjering som er villig til å samarbeide med EU og IMF. Selv da kan det fort bli en situasjon hvor flertallet ryker i parlamentet igjen. Det er ikke disiplin i gresk politikk, sier Juel.
Med en uavklart situasjon i det kriserammede landet, er det også uklart om euroen vil være intakt i ukene og månedene som kommer.
Det skaper massiv usikkerhet også for resten av eurosonen.
Løsmunnede politikere
Politikere fra en rekke land i eurosonen har valgt å spekulere høylytt i mediene om hva som kan skje om grekerne ryker ut.
- Det er mange politikere av ulike slag i eurosonen som synes det er morsomt å prate om ulike krisetiltak. Det er lekket ut beredskapsplaner om å stenge minibanker i en krise, og i ettermiddag snakket Østerrikes finansminister om at også Italia vil trenge hjelp. De gjør det veldig klønete for seg selv, sier Juel.
Ved 17.15-tiden tirsdag er italienske, tiårige renter steget 0,1 prosentpoeng til 6,14 prosent, mens de spanske ligger på rundt 6,70 prosent.
Hovedindeksen på Oslo Børs er rett før stengetid steget 0,34 prosent til 386,86 poeng. De andre aksjemarkedene i Europa er litt i minus, med Italia som taperen: MIB-indeksen i Milano er ned 1,61 prosent.
EUs krav til Hellas gjør livet vanskelig for grekerne, mens grekernes motstand mot EU-kravene gjør livet vanskelig for eurolandene. Ingen vet hva enden på visen til slutt blir.
