I tre måneder har kongresspolitikere i den såkalte superkomiteen forsøkt å bli enige om hvordan USA skal få bedre kontroll på sine budsjettunderskudd.
Mandag satt de tolv medlemmene fortsatt i samtaler, men det var ventet at de senere på dagen ville erklære at forsøket har vært mislykket. Dermed vil forhandlingene mellom demokratene og republikanerne nok en gang ende i politisk kjekling.
- Dette skal vi ta relativt rolig. Jeg ville vært mer redd hvis de hadde lyktes. Det ville tatt strupetak på økonomien i en tid da den ikke trenger det, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken til NTB.
- Beste utfallet
Mork mener likevel at politikernes manglende kompromissvilje er et svakhetstegn, og at det vil kunne påvirke tilliten til USAs evne til å takle økonomiske utfordringer.
- USA risikerer at landets kredittverdighet igjen kan bli nedgradert. Men når man tenker på alternativet, tror jeg at dette er det beste utfallet i denne situasjonen, sier Mork.
Kun ett ratingbyrå har til nå nedgradert USAs kredittverdighet. Men nedgraderingen ga amerikanerne nærmest sjokk, og kommer det flere, vil det trolig føre til nye ras på børsene.
Viktige amerikanske børser gikk ned mandag da nyheten om den manglende fremgangen i komiteens arbeid ble kjent.
Som i Hellas
Den politiske kranglingen i USA har sin parallell i Europa, der manglende kompromissvilje mellom politikerne har ført til innsettelse av teknokratregjeringer i land som Hellas og Italia. Dette avslører at det vestlige demokratiet har store svakheter, fremholder Mork.
- Det er for sterkt å si at demokratiet har spilt fallitt, men det er klart at det ikke fungerer etter sin hensikt. Meningen var at det skulle føre til maktdeling og at mindretallet også skulle bli hørt. I stedet har det resultert i fullstendig handlingslammelse, fastslår han.
Han mener demokratiet er i en global krise, men han ser ingen åpenbare løsninger. Ting er i stadig forandring, fremholder han.
Avviser økt skatt
USAs utenlandsgjeld nådde i forrige uke 15 trillioner dollar og tilsvarer nå 100 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt. Ekspertene er enige om at noe må gjøres for at gjelden ikke skal vokse landet over hodet, slik den har gjort i flere land i Europa.
Men medlemmene i komiteen står fortsatt langt fra hverandre på sentrale områder, ikke minst når det gjelder skatt.
- Den store motstanden er kommet fra republikanerne, som har insistert på én ting: at ingen skatter skal heves, sier Mork.
Han understreker at partiet i dette spørsmålet er på kollisjonskurs med de aller fleste amerikanske økonomer, også de som vanligvis står på republikanernes side.
At superkomiteen ikke har greid å kompromisse verken om budsjettkutt eller skatteøkninger, betyr trolig at saken vil bli lagt på is fram til 2013, ettersom politikerne nå vil konsentrere seg om neste års presidentvalg.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters vil man muligens måtte vente helt til 2014 før USA iverksetter tiltak for å få statsgjelden under kontroll. Det vil kunne utfordre finansmarkedenes tillit til at det er trygt å investere i USA. (©NTB)
Her er enkelte av medlemmene i gjeldsreduksjonskomiteen samlet under et møte i september. F.v. Jeb Hensarling, Patty Murray, Jon Kyl, Max Baucus, Rob Portman og John Kerry
