Les også:

Den franske oljegiganten Total er den foreløpig siste på banen gjennom sitt 13 milliarder kroners oppkjøp i Barnett-feltet i Texas denne uken.Verdens største oljeselskap, Exxon Mobil, kjøpte den amerikanske skifergassprodusenten XTO Energy for rundt 170 milliarder kroner i desember, og Statoil og BP har satset store summer på å kjøpe seg opp i den ledende amerikanske produsenten Chesapeakes skifergassområde Marcellus.

–Det har skjedd en revolusjon i Nord-Amerika, sa sjeføkonom Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) da han nylig var i Oslo. Samme begrep har også BP-sjef Tony Hayward har brukt om skifergassutviklingen.

Shell i Skåne

Men kappløpet om skifergass er ikke begrenset til USA og Canada, der energikilden allerede har endret gassmarkedet fundamentalt. Denne ukonvensjonelle gassen finnes alle verdensdeler. Bare Exxon har i det siste rasket med seg potensielle skifergassandeler både i Polen, Tyskland, Ungarn og Argentina. Også ConocoPhillips har satset i Polen, østerrikske OMV tester geologiske formasjoner rundt Wien, mens en del mindre selskaper forsøker seg i andre europeiske land, som Frankrike. Det er ikke kartlagt skifergass i Norge, men Shell har kjøpt to letelisenser i Skåne. Boring starter snart en rekke steder i Europa.

Utgiftene ned

Skifergass har vært kjent lenge, men utnyttelse av gassen i større skala er nytt, og det er først i de aller siste årene at man har begynt å forstå hvor enorme forekomstene kan være.

De store oljeselskapene har inntil nylig vært tilbakeholdne med å satse på denne energikilden, fordi utvinningsteknologien har vært dyr. Men utgiftene er gått ned etter hvert som teknikken er utviklet med horisontal boring i skiferen, kombinert med en sandblåsingsteknikk for å sprekke opp steinen og frigjøre gassen.

Horisontal boring gjør at man kommer til i mye større deler av skiferformasjonene enn ved tradisjonell vertikal boring, samtidig som en mindre del av jordoverflaten blir berørt.

Store anslag

De totale forekomstene av skifergass er på langt nær avdekket, men bare i USA har US Geological Survey 130-doblet anslaget over skifergass siden 1995. Nå er estimatet på 7700 milliarder standard kubikkmeter Sm3 gass. Til sammenligning inneholder Troll-feltet i Nordsjøen omtrent 1200 milliarder Sm3 og Ormen Lange 400 milliarder m{+3}.

Størrelsen på de europeiske skifergassforekomstene er heller ikke kartlagt, men IEA har nylig anslått Europas ukonvensjonelle gassressurser til å være på 3600 milliarder m{+3}, som er seks ganger mer enn kontinentets reserver av konvensjonell gass, og nok til å erstatte 40 års gassimport på dagens nivå. Nesten halvparten av disse ukonvensjonelle reservene er skifergass.

Miljørisiko

Gass har den fordel at den gir lavere CO{+2}-utslipp enn kull og olje. Naturgass gir bare halvparten så store utslipp som kull, og en tredjedel mindre enn olje. Derfor reklamerer forkjemperne med at gass kan være en «bro»-energikilde i overgangen mellom fossile brensler og fornybar energi som sol og vind.

Samtidig er det sterke miljøinnvendinger også mot skifergass. Det brukes store mengder kjemikalier blandet i vann for å utvinne gassen, og man frykter at dette kan forurense grunnvannet.

Derfor har også det amerikanske forurensningstilsynet kommet med sterke motforestillinger mot eventuell boring etter skifergass i den delen av Marcellus-formasjonen som ligger i nærheten av New York Citys drikkevannsreservoarer.