Islandske myndigheter har kommet med et nytt forslag til løsning på striden om Icesave-avtalen. Forslaget ble lagt fram på et møte med britiske og nederlandske forhandlere i den islandske ambassaden i London mandag, opplyste det islandske finansdepartementet tirsdag.

Ifølge departementet er det snakk om en «ny løsning på Icesave-striden, basert på avtalen som den islandske regjeringen og opposisjonen i Alltinget er blitt enige om».

Detaljene i forslaget er foreløpig ikke kjent.

Diskuterer rente

Forhandlingene i London dreier seg om hvor mye Island skal betale etter at den islandske nettbanken Icesave gikk konkurs høsten 2008. En rekke britiske og nederlandske kunder mistet sparepengene sine, og de respektive lands myndigheter har allerede betalt ut rundt 3,8 milliarder euro eller 30 milliarder kroner i kompensasjon.

Island dekket bare innskuddene til de islandske kundene. Det harmonerer ikke med betingelsene i EØS-avtalen om at man ikke kan diskrimenere mellom nasjonaliteter innen EØS-området.

Storbritannia og Nederland krever nå at Island tilbakebetaler beløpet. Island har erkjent at de må betale tilbake beløpet, men de er ikke enige med britene og nederlenderne om betingelsene for tilbakebetalingen. De har tidligere krevd en rente på 5,5 prosent og tilbakebetaling over 15 år.

IMF krever løsning

Det islandske Alltinget vedtok en slik avtale i desember. Men president Ólafur Grímsson la i januar ned veto fordi han mente avtalen var for dårlig for Island, og sendte lovforslaget til folkeavstemning. Den er planlagt avholdt 6. mars, men regjeringen jobber hardt for å få til en løsning før den tid.

Et tilsvarende møte i slutten av januar endte uten at partene var nærmere noen løsning.

Island er avhengig av lån fra de nordiske landene og ikke minst fra IMF for å ha håp om å komme seg ut av den økonomiske krisen landet er i. Men IMF gir ikke ut lån før striden med Nederland og Storbritannia er løst.

Norge forutsetter også at islendingene overholder sine forpliktelser i EØS-avtalen. Regjeringen har imidlertid sagt at den ikke legger seg opp i hvilke betingelser Island, Nederland og Storbritannia blir enige om.