Fyres opp av britisk storavis

- Islendingene kan risikere store kostnader dersom Icesave-avtalen ikke snart kommer på plass. Det er en pris mange er villige til å betale, sier Bergmann.

Han er professor ved universitetet Bifröst og spaltist i den britiske avisen Guardian. Bergmann har skrevet flere bøker om Islands forhold til utlandet.

– Islendingene lever heller på tran i ett år enn å betale en penny til Storbritannia, slik er stemningen på Island, sier han til Aftenposten.

Stemningen på Sagaøya er spent bare fire dager før den planlagte folkeavstemningen om vilkårene for tilbakebetaling av ca. 30 milliarder kroner som Storbritannia og Nederland betalte ut for sine landsmenn da nettbanken Icesave gikk overende høsten 2008.

I forrige uke ble det kjent at den siste runden med to ukers forhandlinger havarerte, selv om islendingene oppnådde fremskritt som to års rentefritak og noe lavere renter.

I helgen har Island og Storbritannia igjen forsøkt å finne et handlingsrom i såkalte «uformelle samtaler», hittil uten å lykkes. Samtalene fortsetter inntil videre, men en ny enighet må støttes av opposisjonen på Island for at folkeavstemningen skal kunne avblåses.

Tvinges til retten

Fire dager før urnene åpnes er to ting sikkert – om det går til avstemning:

Islendingene kommer til å stemme nei.

Ingen vet hva slags konsekvenser det får.

– Ettersom timene går og dager passerer, blir det ekstremt vanskelig å trekke folkeavstemningen. Her er problemet: Vi vet hva et ja betyr, det betyr at vi aksepterer en avtale som er dårligere enn det siste tilbudet som ligger på bordet. Det er intet incentiv for å stemme ja. Men vi vet ikke hva et nei betyr. Betyr det at vi ikke har noen avtale, at vi vil få en ny avtale eller at vi aksepterer avtalen som nå ligger på forhandlingsbordet? Hvem vet, sier Bergmann.

– Et annet hovedspørsmål er om Regjeringen vil overleve, noe som ikke er helt klart. Regjeringen blir svakere dag for dag, sier Bergmann.

– De fleste vil nok stemmene dette ned og tvinge Storbritannia og Nederland til å gå rettens vei.

Eirikur Bergmann. (FOTO: PRIVAT)

Uthaling

Han mener Icesave-saken føyer seg inn i et klassisk islandsk mønster.

– Prosessen er helt på linje med Islands utenrikspolitikk. Island kjempet sin uavhengighetskamp mot Danmark på en temmelig lik måte. Ved å hale det ut over lang tid og aldri gi etter før man på et vis får gjennomslag til slutt. Det samme hendte under de såkalte torskekrigene med Storbritannia på 50- og 70-tallet, sier Bergmann.

– Island ga aldri noe, men halte det ut inntil Storbritannia ga etter. Island kan trekke denne saken ut i årtier, hvis man vil, fortsetter han.

Torskekrigene, da Islands kystvakt i perioder kjempet mot den britiske marinen og dens forsøk på å beskytte britiske trålere i islandsk farvann, endte med seier i 1976. Da truet islendingene med å stenge en større NATO-base fordi den britiske marinen kretset rundt øya.

Høy pris

Denne gangen risikerer Island å stille seg opp mot en samlet finansverden. Tiltakspakken på 5 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefond og de nordiske landene står i fare for å bli ytterligere utsatt.

Disse pengene er ment å stabilisere Islands valutakurs og bane vei for lavere renter og frislipp av pengeflyten over landegrensene.

I mellomtiden fører også usikkerheten rundt Icesave-avtalen til at islandske bedrifter sliter voldsomt med å få finansiering og drive som normalt, sier økonom Björn Thór Arnarson i Det islandske handelskammeret.

– Kostnaden har trolig allerede vært enorm, men vi kan ikke tallfeste det, sier han.

En kilde i det islandske regjeringsapparatet bekrefter at bekymringen for næringslivet er blant de viktigste stressfaktorene dersom Icesave-saken nå drøyer.

Kilden sier det også er bekymringer for at saken kan ta måneder, dersom den ikke løses i løpet av denne eller neste uke. Senere i vår er det ventet valg både i Storbritannia og Nederland.

Fyres opp av britisk storavis