Les også:

Splittet på toppen

Statsministeren nekter å stemme

Eiríkur S. Svavarsson i nei-bevegelsen InDefence var ved godt mot da stemmegivningen var i gang lørdag ettermiddag. Ifølge gallupen lå det an til at opptil tre av fire ville stemme «nei» til Icesave-avtalen.

– Vi er ikke beredt på å betale for en privat banks fiasko uten at det blir garantert at vi ikke betaler med vår velferd. Vi vil forsvare vårt velferdssystem, sa Svavarsson på telefon til NTB.

InDefence beskylder Nederland og Storbritannia for å drive med «økonomisk krigføring» mot Island og krever at sagaøya må få armslag nok til å gjenoppbygge sin kriserammede økonomi.

– Vi mener en avtale må bygge på delt ansvar og delt risiko. I den foreliggende avtalen er alt ansvar og all risiko lagt på Island.

Upopulær avtale

Islands president Ólafur Ragnar Grímsson tok trolig livet av Icesave-avtalen da han la ned veto mot den og på den måten tvang fram en folkeavstemning om saken. Her avgir han selv stemme i folkeavstemningen lørdag. (Foto: REUTERS / Bob Strong / SCANPIX)

FOTO: BOB STRONG

Icesave-avtalen går ut på at Island skal betale om lag 30 milliarder kroner til Nederland og Storbritannia som kompensasjon for tapene de to landene dekket da den islandske nettbanken Icesave gikk over ende høsten 2008.

Avtalen ble godkjent i Alltinget, men den var svært upopulær. Saken gikk til slutt til folkeavstemning fordi Islands president Ólafur Ragnar Grímsson nektet å godkjenne Alltingets vedtak.

I mellomtida har det pågått forhandlinger om en ny avtale, og mange ser derfor på folkeavstemningen som bortkastet. Blant dem er statsminister Jóhanna Sigurdardóttir, som sa hun ikke ville avgi stemme.

– Det er trist og meningsløst at den første folkeavstemningen siden demokratiet ble innført, handler om noe som allerede er gått ut på dato, sa hun til avisa Fréttabladid fredag.

Demonstrasjon

Flere hundre demonstranter samlet seg lørdag ettermiddag ved Alltinget, hvor de slo på kasseroller og veivet med plakater med slagord mot Icesave-avtalen. Andre igjen viste sin motstand ved simpelthen å stemme «nei» i folkeavstemningen.

«Ei menneskelig framtid», krever denne islendingen. Sammen med flere hundre andre demonstrerte han lørdag mot Icesave-avtalen, som samme dag ble tatt opp til folkeavstemning. (Foto: REUTERS / Bob Strong / SCANPIX)

FOTO: BOB STRONG

Ifølge lastebilsjåføren Ingimar Gudmundsson (57) er det urettferdig at skattebetalerne skal måtte ta regningen etter bankkollapsen i 2008.

– Jeg vil stemme «nei» simpelthen fordi jeg er svært uenig i at vi skal måtte ta denne byrden på våre skuldre, sa han til nyhetsbyrået AFP.

For mange islendinger er det også en smertefull tanke at skattepengene deres skal gå til britene. De har fortsatt ikke glemt torskekrigen mellom Island og Storbritannia på 1970-tallet, og de ser heller ikke blidt på at britene tok i bruk antiterrorloven for å fryse briters innskudd i islandske banker i 2008.

– Jeg er ikke mot at folk skal betale det de skylder, men jeg er mot at Storbritannias statsminister Gordon Brown skal få tilbake pengene sine, sa Thorstenn Pall Leifsson (43), en arbeidsløs bygningsarbeider.

Forhandler om ny avtale

Banksektoren på Island raknet i sømmene da finanskrisen rammet øya med full tyngde høsten 2008. Siden den gang har landet gått inn i en kraftig resesjon, og siden 2007 har islendingene i snitt mistet 30 prosent av sin disponible inntekt.

Ifølge Sigurdardóttir er det et spørsmål om liv eller død for Islands økonomi å få på plass en ny avtale med Nederland og Storbritannia.

Analytikere mener et sammenbrudd i forhandlingene kan føre til at Det internasjonale valutafondet stanser utbetalingen av den siste halvdelen av redningspakken på drøyt 12 milliarder kroner som Island er innvilget.

Nederlands utenriksminister Maxime Verhagen gjør det samtidig klart at utfallet av forhandlingene om Icesave-avtalen kan få konsekvenser for Islands søknad om medlemskap i EU.

Forhandlingene med Nederland og Storbritannia om en avtale ble avsluttet fredag, men vil ifølge Fréttabladid bli gjenopptatt i London neste uke.