Aftenposten møter president Olafur Ragnar Grimsson i den historiske boligen på Bessastadir utenfor Reykjavik en snau halvtime etter at han i går formiddag selv stemte i den omstridte folkeavstemningen om Icesave-avtalen.

Statsminister Jóhanna Sigurdardottir boikotter urnene, vel vitende om at presidenten svekket hennes politiske stilling da han 5. januar nektet å skrive under Icesave-avtalen regjeringen presset gjennom Alltinget før nyttår. Avstemningen har økt presidentens popularitet kraftig og gitt øyriket en ny sjanse til å oppnå bedre betingelser for tilbakebetalingen av rundt 30 milliarder kroner etter at nettbanken Icesave gikk overende høsten 2008.

Men til tross for at Island nå ser ut til å gjøre fremskritt i Icesave-saken, er presidenten meget skuffet over hvordan Norge, Sverige, Finland og Danmark har bistått Island det siste året. Årsaken er at de andre nordiske landene sammen med Det internasjonale pengefondet (IMF) holder tilbake vesentlige deler av en lånepakke på 5 milliarder dollar (ca. 30 milliarder norske kroner). Den skulle stabilisere Islands økonomi i påvente av en ferdig Icesave-avtale.

«Ikke hyggelig å si»

–De har alle kommet sammen direkte eller indirekte for å støtte presset Storbritannia og Nederland har satt på Island. Det er ikke en hyggelig ting å si, men det er faktum i saken, sier president Grimsson.

–Det er åpenbart en pinlig sak for dem.

Islands president har ikke tidligere gått så hardt ut mot sine nordiske naboer.

–Er det din oppfatning at det er forskjellige syn på saken i de nordiske landene?

–Det er vanskelig å si. Det virker på meg som om de landene som er medlem av EU, og særlig Sverige – som hadde presidentskapet i EU i en periode i denne saken – har et noe annet rammeverk for avgjørelsene. Det er kanskje forståelig, sier presidenten.

Fredag tordnet også statsminister Sigurdardottir mot utsettelsene av IMF-programmet. Hun mener det fører til høyere arbeidsledighet og svakere vekst i islandsk økonomi.

Ifølge presidenten er det selv i administrasjonen i IMF nå bekymring over at fondet blir brukt som et politisk pressmiddel.

–Det er en veldig alvorlig utvikling for IMF. Island har overholdt alle kriteriene som er satt i IMF-programmet, men lånene blir ikke utbetalt.

–Det er som om styret i IMF er et semisikkerhetsråd, hvor noen medlemmer har vetorett. Hvis du ser på Icesave-saken, er det legitimt å argumentere for at nasjonen og landet ikke er forpliktet til å garantere for fallerte banker ifølge EU-reguleringene. Sett i lys av dette usikre juridiske grunnlaget blir IMF brukt som et verktøy for å presse frem en løsning som er tvilsom i et juridisk perspektiv, sier Grimsson.

Krever rentekutt

Han ville i går ikke utelukke at han enda en gang kan komme til å nekte å underskrive en lov om Icesave-saken. Men han ønsker heller ikke å kreve full enighet i Alltinget for å sette sin underskrift på en ny avtale.

En ting synes i alle fall sikkert: Islendingene vil i forhandlingene fremover kreve langt lavere renter på 30-milliarderslånet fra Storbritannia og Nederland enn det som hittil har vært diskutert i London. Presidenten mener det er uhørt at de to landene skal kunne tjene penger på lånerenter som ligger over landenes egen finansieringskostnad.

Dårligere oppslutning

Ved 17-tiden i går lå det ikke an til at oppslutningen om Icesave-avstemningen ville bli like høy som ved vanlige valg på øya. Ved 15-tiden hadde 26 prosent av islendingene avlagt sin stemme, mot 36 prosent på samme tid under valget i fjor. Regjeringen har i flere dager kalt avstemningen både trist, meningsløs og bortkastet. Ingen har oppfordret folk til å stemme ja.