Icesave-debatten raste videre på Island dagen etter at mer enn 140000 islendinger i folkeavstemningen lørdag avviste avtalen med Storbritannia og Nederland.

De nesten endelige tallene viste en valgoppslutning på drøye 62 prosent. Av disse stemte mer enn 93 prosent nei til avtaleteksten.

Valgdeltagelsen var uvanlig lav. Ved stortingsvalget på Island i 2007 stemte 83,6 prosent av de stemmeberettigede, i 2003 var det 87,8 prosent som avga stemme.

Granskningen

Men ikke før er regjeringen ferdig med å svelge unna resultatet av folkeavstemningen den selv langt på vei boikottet, før en ny og vanskelig sak venter. Nå utfordres landets politiske lederskap av en omfattende granskning som skal kaste lys over hva som gikk galt før finanskrakket høsten 2008 – og finne ut hvem som har skylden for dagens økonomiske vanskeligheter.

Det er ikke småtterier islendingene har i vente når høyesterettsdommer Páll Hreinsson trolig i løpet av to uker legger frem den omfattende granskningsrapporten:

• Granskningen er gjennomført med vide fullmakter og har sysselsatt opp mot 50 eksperter på jus og økonomi.
• Mer enn 140 personer har vært innkalt til formelle høringer.
• Dokumentet skal være på over 2000 sider og belyse både personlige feil og systemmangler på vei mot stupet.
• Minst 12 tidligere toppolitikere og toppbyråkrater risikerer riksrett eller straffeforfølgelse.

Blant dem som risikerer å bli tiltalt er tidligere stats- og utenriksminister David Oddsson som var sentralbanksjef da landets finansvesen brøt sammen.

Han er i dag redaktør i Islands største avis Morgunbladid.

Politisk sprengstoff

Håndteringen av rapporten blir en meget delikat politisk affære, sier en kilde i komiteen i den islandske nasjonalforsamlingen Alltinget, som skal behandle rapporten, til Aftenposten.

Kilden frykter at prosessen kan ødelegge samarbeidsklimaet i den vanskelige Icesavesaken, der regjeringen trakter etter bred støtte i parlamentet for å lande en avtale med Storbritannia og Nederland.

– Jeg håper vi får en enighet om Icesavesaken før vi skal behandle rapporten, sier alltingsmedlem Ragnheidur Rikhardsdottir fra Selvstendighetspartiet til Aftenposten.

Tiden er knapp

Finansminister Steingrimur Sigfusson sa under en pressekonferanse i går at det neppe er snakk om dager eller uker før en endelig avtale med Storbritannia og Nederland om tilbakebetalingen av 30 milliarder kroner etter Icesavekonkursen i 2008 er på plass.

Storbritannia og Nederland har i de siste forhandlingsrundene krevd at regjeringen har opposisjonen i ryggen i Icesavesaken for å unngå ytterligere sjokkopplevelser som da presidenten 5. januar nektet å underskrive en ferdig fremforhandlet avtale.

Sigfusson sier han ikke aner hva som kommer i gigantrapporten.

– Vi kjenner fortsatt ikke innholdet. Den vil trolig gå inn i detaljene i hendelsene som ledet frem til kollapsen og åpenbart også Landsbanki-saken hvor Icesave inngår. Jeg tror ikke det vil forandre den helhetlige situasjonen, sier han til Aftenposten.

Landsbanki som eide nettbanken Icesave, ble overtatt av den islandske staten da storbankene på Island kollapset.

Skjør allianse

For finansministeren var det i går dagen derpå etter at mer enn 60 prosent av de 230 000 stemmeberettigede islendingene deltok i folkeavstemningen han selv og statsminister Johanna Sigurdardottir boikottet.

Han møtte pressen etter en meget amper TV-debatt der islandske partiledere la hver sine tolkninger av lørdagens folkeavstemning til grunn. Opposisjonen i Alltinget – Fremskrittspartiet og Selvstendighetspartiet – leser valgresultatet som en protest mot regjeringens linje.

Opposisjonen og regjeringen har de siste par ukene oppnådd et visst samarbeid i Icesave-forhandlingene. Men det er en skjør allianse, sier professor i statsvitenskap Olafur Hardarson til Aftenposten:

–Tradisjonen i Alltinget er forskjellig fra hva dere har i Skandinavia. Islandsk politikk har lignet mer på den engelske systemet, med et tydeligere skille: Regjeringen styrer og opposisjonen er imot. Det har sjelden vært samarbeid, sier han.