Spansk fagforening tok tirsdag ut nærmere 75 prosent av landets til sammen 2,3 millioner offentlig ansatte.

Og alle – fra leger til gatefeiere – gikk ut i gatene for å protestere mot regjeringens plan om å gjennomføre kutt på 15 milliarder euro (120 milliarder kroner) i løpet av to år.

Spareplanen kommer på toppen av økonomiske tiltak lagt fram i januar og innebærer også en gjennomsnittlig lønnsreduksjon på 5 prosent for offentlig ansatte.

Spanias statsminister José Luis Rodriguez Zapatero sier han vil gjennomføre kuttene til tross for fagbevegelsens motstand.

Formålet med kuttene er å få underskuddet på statsbudsjettet ned til under 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), det høyeste nivået som er tillatt i eurosonen.

I fjor var underskuddet på hele 11,2 prosent.

Konstant press

Problemene i statsfinansene i flere land har skapt frykt for at euroen er truet. Selv om utviklingen har stabilisert seg noe, holder finansmarkedene regjeringene i eurosonen under et intenst press for å vise at de har kontroll over gjelden.

EUs finansministre har denne uka vært samlet i Luxembourg. De er enige om at det skal lages nye budsjettsanksjoner slik at det er mulig å gripe inn før et medlemsland tar opp for mye lån.

Finansministrene har dessuten samlet seg om prinsippet om at medlemslandene skal legge fram sine nasjonale budsjetter for EU-partnerne før de er vedtatt på hjemmebane.

Sanksjoner

Konklusjonene er de første fra arbeidsgruppen med medlemmer fra alle EU-landene. Gruppen, som ledes av EU-president Herman van Rompuy, ble opprettet for å koordinere den økonomiske politikken i Unionen bedre.

EUs finansministre vil altså ha enklere og raskere sanksjoner mot land som har skakkjørte statsfinanser. Tirsdag ble finansministrene også enige om hvordan krisefondet for fellesvalutaen skal fungere.

Ideen er at et krisefond som kan stå klar til å gi lån til vaklende økonomier, vil gi mer tillit i valutamarkedet. Ordningen skal være på plass i løpet av måneden.

- Pakker om

Men ordningen har likheter med de såkalte subprimelånene i USA som utløste finanskrisen, mener en finansanalytiker.

- På denne måten pakker man om dårlige kreditter slik at de ser gode ut, ettersom målet er å oppnå høyeste kredittverdighet. Denne konstruksjonen virker kjent. Instrumentet ligner dem som ble brukt da denne krisen ble utløst, sier analytiker Elisabet Kopelman i finanskonsernet SEB.

Hun ser imidlertid en viktig forskjell i at ordningen er mer transparent enn subprimelånene.

- Kapitalmarkedene vil kunne være bevisst hvordan risikoen ser ut, og det er garantier fra sterkere land som skal gi troverdighet, sier hun.

Målet er uansett at det ikke skal være nødvendig å bruke av krisepengene.

- Det skal bare være en siste mulighet, sier analytikeren.

Toppmøte neste uke

EUs stats- og regjeringssjefer vil på EU-toppmøtet neste uke få et foreløpig forslag fra arbeidsgruppen.

Det er imidlertid meningen at finansministrene skal komme fram til mer konkrete tiltak under sitt møte i juli, og at stats- og regjeringssjefene skal fatte en endelig beslutning i oktober.