Les også:

Tirsdag klarte den greske staten å hente inn 1,6 milliarder euro (13 milliarder kroner) i et lån som løper i 6 måneder. De må betale 4,65 prosent i rente.

Det er like i underkant av renten på 5 prosent de må betale hvis de benytter seg av nødlånene fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Som EUs desidert største økonomi er det i stor grad Tyskland som finansierer dette sikkerhetsnettet.

Ytterpunktene

Hellas er på randen av konkurs. Dit har landet kommet etter mange år med kraftig vekst i reallønn og privat forbruk.

I Tyskland er det stikk motsatt: Landet låner ut penger, etter mange år med kutt i den private kjøpekraften. Som ett av Europas mest nøysomme land etter 2000, skal Tyskland dermed redde et Hellas som har spent ut livremmen mange hakk.

Tall fra OECD viser at de to landene er i hver sin ytterkant:

* Over årene 2000–2010 stiger reallønnen for greske privatansatte med 18,7 prosent. Samlet privat forbruk vil med OECDs 2010-anslag stige med 30 prosent.

* I Tyskland vil reallønnen for privatansatte synke med 5 prosent over de samme årene. * Samlet privat forbruk ligger an til å stige med mikroskopiske 1,6 prosent over 10 år.

* Nå må grekerne stramme inn. Lønningene i offentlig sektor er vedtatt kuttet, og sist uke vedtok parlamentet å stramme inn pensjonene.

Slår Spania

Greske arbeidstagere har også hatt en lønnsvekst som ligger langt over den spanske arbeidstagere har hatt. I Spania har reallønnen steget med beskjedne 2,7 prosent over de 10 årene. Spania og Portugal er landene som i tillegg til Hellas har slitt mest med å få tillit i de internasjonale kapitalmarkedene.

Oljelandet Norge stiller for øvrig i en helt egen liga, med over 34 prosent vekst i reallønnen over årene 2000-2010.

Fungerer ikke

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DnB NOR Markets mener det store spriket mellom Hellas og Tyskland viser at eurosamarbeidet ikke har fungert etter hensikten.

– Formålet er jo at økonomiene i eurosamarbeidet skal utvikle seg i takt, sier han.

I stedet er det tyskere med små lønnstillegg som redder grekere med kraftig vekst i reallønnen.

– Tyskland har veldig fokus på konkurranseevnen og eksport. Landet har verdens største eksport. Hellas har gjennom eurosamarbeidet fått tilgang på store og billige lån. De har ekspandert økonomien og lønningen uten hensyn til konkurranseevnen, sier han.

På toppen av sterk lønnsvekst har Hellas utviklet de offentlige velferdsordningene.

– De har vært gode. Samtidig har skatteviljen vært liten og korrupsjonen omfattende. Kontrasten til den godt styrte og godt utviklede tyske økonomien er stor, sier han.

Hellas svekket

Veksten i reallønnen forteller om utviklingen for arbeidstagernes ve og vel. Lønnsveksten omregnet til felles valuta forteller noe om utviklingen i bedriftenes konkurranseevne. Svakere eller sterkere valutakurs legges inn i beregningen.

Siste pengepolitiske rapport fra Norges Bank viser utviklingen i lønninger i felles valuta for viktige EU-land og USA, målt i forhold til de andre 15 eldste medlemslandene i EU. Fordi Hellas og Tyskland begge har euro, er det lønnsveksten som gir forskjellen: Lønningene i Hellas har siden 2000 steget 15 prosent mer enn gjennomsnittet for de andre tradisjonelle EU-landene. I Tyskland har de steget 10 prosent mindre enn i de andre landene.

Men aller mest har konkurranseevnen målt på denne måten styrket seg i USA og Storbritannia. Regnet i felles valuta har lønnsveksten vært 25–30 prosent lavere siden 2000 enn gjennomsnittet for de tradisjonelle EU-landene.

Svakere pund og dollar etter 2000, regnet i forhold til euro, er en viktig del av forklaringen.