Taktfast har representanter for både Obama- og Bush-administrasjonen hevdet at deres håndtering av finanskrisen har hindret verdensøkonomien fra å gå inn i en ny depresjon.

Nå gir en omfattende empirisk studie dem langt på vei rett. Studien er forfattet av to ledende amerikanske økonomer. Den hevder at uten redningspakker, stresstester, statskjøp av boliglånsverdipapirer og økonomiske stimulanspakker, ville bruttonasjonalproduktet (BNP) i USA blitt 6,5 prosent lavere i 2010. I tillegg ville det vært 8,5 millioner færre jobber.

Første forsøk

Forfatterne av forskningsartikkelen er Alan S. Blinder, Princton-professor og tidligere viseformann i den amerikanske sentralbanken, og Mark Zandi, sjeføkonom i Moody’s Analytics.

I følge New York Times står de to for det første akademiske forsøket på å anslå effekten av de siste årenes økonomiske politikk og ekstraordinære tiltak.

Dette er likevel ikke bare gode nyheter for president Barack Obama. For effekten av Bushs krisetiltak får mesteparten av æren for å ha dempet krasjlandingen.

Kritikk

Andre fremtredende økonomer er kritisk til studiens konklusjoner.

- Jeg er veldig overrasket over at de finner disse store utslagene, sier John B. Taylor, professor ved Standford.

Overfor New York Times hevder han at konklusjonene ikke stemmer overens med hans empiriske arbeid. Professoren gir sentralbanken æren for å ha stabilisert pengemarkedene, men mener at kjøp av boliglånsverdipapirer ikke har hatt noen effekt. Han sier også at Obamas budsjettstimulus har hatt «lite å vise til, bortsett fra et høyere statsgjeldsnivå».

Følsomme

Den type økonomiske modeller som er benyttet er svært følsomme for forutsetninger som legges til grunn. Zandi og Binder sier at de håper analysene deres vil tåle å bli gått etter i sømmene av andre fagfolk.

«Når alt kommer til alt, vil finans- og pengepolitikken ha kostet skattebetalerne en betydelig sum, men ikke på langt nær så mye som de fleste hadde fryktet og ikke i nærheten av så mye som hvis politikerne ikke hadde handlet», skriver de.