Les mer:

Finanskrisen er på vei inn i en ny fase. Etter en frisk opptur våren og sommeren i fjor, er farten i ferd med å dabbe av mange steder. Fredag nedjusterte amerikanske myndigheter anslaget for økonomisk vekst i andre kvartal. Også prognosene for veksten fremover er nedjustert i flere viktige land.

Finansministre og regjeringer har trukket verdensøkonomien et stykke opp fra den dypeste bunnen, men det begynner å røyne på. Det er grenser for hvor lenge statsbudsjett kan kjøre med skyhøye underskudd.

Snart må bedriftene og folk flest overta jobben. Bedriftene må investere ved å bygge nye bygg, kjøpe nytt datautstyr, skifte ut lastebiler og reise på flere seminarer. Folk flest må åpne lommebøkene i butikkene.

Stafettpinnen må nå leveres fra finansministeren til mannen og kvinnen i gaten. Spørsmålet er bare om de er klare til å bruke mer penger nå.

–Vi er nå midt inne i den kraftigste spareøkningen i privat sektor noensinne. Aldri har bedrifter og privatpersoner spart så mye av inntekten sin, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Blant annet derfor har arbeidsledigheten i industrilandene steget fra 35 millioner til 48 millioner uten jobb på kort tid. Uten kraftig økning i statlig pengebruk ville ledigheten vært enda høyere.

Men gjennom sommeren har det kommet tall som tyder på at veksten mister fart i både Japan og Kina, ved siden av USA. Europa er et unntak, der trekker «det tyske lokomotivet» de andre EU-landene opp.

–Det har vært overraskende bra vekst i Europa så langt, sier Andreassen.

I går la Nordea Markets frem nye prognoser. «Oppgangen drøyer» er tittelen på det innledende avsnittet. Nordea spår at verdensøkonomien vil vokse svakere neste år enn i år. I 2012 går det bedre igjen.

Måtte rette opp.

Det var høyst nødvendig for bedrifter og privatpersoner å rette opp økonomien sin, gjeldsveksten gjennom 2000-tallet, blant annet i USA, var ikke bærekraftig.

Problemet var at gjelden hadde blitt en boble som sprakk. Smellet ble til finanskrisen. Tilpasningen har så langt vært meget smertefull: Økt ledighet, tvangssolgte hus og tapte sparepenger.

Men på ett tidspunkt må opprettingen være fullført og gjelden ha kommet ned på et mer levelig nivå. Mye vil være gjort hvis bedrifter og folk igjen får troen på fremtiden.

–Den store faren nå er at staten i de ulike landene prøver å stramme inn før økt etterspørsel fra bedrifter og husholdninger kan ta over som drivkraft på vei mot bedre tider, sier Harald Magnus Andreassen.

Veiene videre.

Hvis det skjer, kan resultatet bli en ny økonomisk nedtur. Veksten i industrilandene kan dabbe av mot null og verdiskapingen kan begynne å falle igjen.

Andreassen tror ikke det skjer, selv om mye står og vipper nå.

–Erfaringen viser at når husholdningene og bedriftene har spart mye lenge nok, så begynner de å bruke penger igjen. Det er tegn til at bedriftenes investeringer øker i viktige land. Dessuten er det høy økonomisk vekst i Asia, og den skjer stort sett på et solid grunnlag, sier han.

Andreassen tror dessuten ikke de store industrilandene vil kutte så mye i statsbudsjettene som de «skryter» av.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets sier boligmarkedet er nøkkelen til å få opp farten i USA. Omsetningen av boliger må opp for at nervøse boligeiere skal begynne å bruke penger igjen.

–Myndighetene må rydde opp i systemet for boliglån, slik ta tilgangen på lån blir normalisert, sier han.

Ingen «dobbel».

Heller ikke økonomene i DnB NOR Markets tror på en ny nedtur i verdensøkonomien.

–Slike doble nedturer er sjeldne. I USA har vi bare ett eksempel: Det var nedturen i 1981-82, men den var på sett og vis planlagt fordi sentralbanken skulle drepe en altfor høy prisvekst, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal.

Han mener at høy prisvekst er ikke noe problem nå. Faren er heller at prisene begynner å falle, slik de har gjort i Japan i mange år.

–Selv om rentene er satt ned til nesten null, har sentralbankene en rekke utradisjonelle virkemidler de vil bruke hvis det er tydelige tegn til en ny nedtur, sier Aamdal.