Norsk bistand tar en ny vending. Ikke lenger skal vi bare sende penger til den fattige delen av verden. Vi skal også eksportere ferdigheter som norske myndigheter i manges øyne er irriterende gode på: Skattlegging.
- Økonomisk vekst, men lite skatt
Nylig lanserte Utenriksdepartementet programmet Skatt for utvikling. Målet er å heve skattekompetansen i utviklingsland. Først ut er Tanzania, Mosambik og Zambia.
- Det er stor økonomisk vekst i Afrika, men det i seg selv gir ikke staten inntekter. Man må skattlegge selskaper og individer riktig for å kunne bygge velferdsstater. Derfor er skattekompetanse viktig for at utviklingsland skal bli mindre avhengige av bistand i fremtiden, sier Ingrid Fiskaa, statssekretær i Utenriksdepartementet.
- Norge har drevet bistandsarbeid i mange år. Har vi vært naive i synet på skattens rolle i å bygge levedyktige og bærekraftige nasjoner sør for Sahara?
- Det er forunderlig lite av den norske og internasjonale bistandsinnsatsen som har rettet seg inn mot at land kan generere egne inntekter. Skatterelatert bistand har så langt utgjort 0,1 prosent av all internasjonal bistand. Det er veldig rart når man tenker på de enorme ressursene skattlegging kan gi staten.
- Ansvarliggjøring
Ifølge professor Odd-Helge Fjeldstad er skatt en nøkkel for å ansvarliggjøre myndighetene.
- Vanstyre kommer ofte av at staten ikke er avhengig av inntekter fra innbyggerne, slik tilfelle er i mange land som lever primært av oljeinntekter. Når staten er avhengig av skatteinntekter fra det brede lag av folket og næringslivet, holdes de ansvarlige. Derfor er skatt viktig for å fremme demokrati og statens legitimitet, sier han.
Ressursforbannelsen
Begrepet «ressursforbannelsen» brukes ofte om stater med store naturressurser, men liten økonomisk vekst, som kontrast til stater med få naturressurser og stor økonomisk vekst.
Det som avgjør om naturressurser blir til økonomisk velsignelse for det brede lag av innbyggerne, synes å være om staten har sterke institusjoner på plass forut for at naturressursene oppdages. Er så ikke tilfelle, preges utnyttelsen av dem i så stor grad av korrupsjon og maktkamp, at naturressursene for de fleste blir en forbannelse.
Et undersøkelse av Tanzanias skattesystem i 2005 slo fast at kun 286 selskaper registrert i landet betalte skatt. Store multinasjonale selskaper glimret med sitt fravær i skattelistene. Tanzanias befolkning er på 42 millioner.
Til sammenligning har Norge nesten fem millioner innbyggere og for inntektsåret 2009 betalte 235.239 selskaper skatt. I tillegg har Norge 305.000 selvstendig næringsdrivende.
EU-vedtak
Kampen for et mer rettferdig skattesystem for verdens fattigste land går også i EU. Forrige uke vedtok EU-parlamentet en resolusjon om større økonomisk åpenhet rundt internasjonale selskaper operasjoner og overskudd.
Parlamentet «oppfordrer til å introdusere en land-for-land skatterapportering for multinasjonale selskaper, inkludert overskudd før og etter skatt, med mål om å øke gjennomsiktighet og adgang til relevant data for skattemyndigheter». Eva Joly har ledet arbeidet med resolusjonen som nå ble vedtatt.
Du kan lese hele resolusjonen her.
Kirkens Nødhjelp mener vedtaket er et viktig ledd i kampen mot internasjonalt skattesnyteri.
- Vedtaket er en milepæl, og gjør at EU nå er ett skritt nærmere en rapporteringsstandard som kan forebygge ulovlige kapitalstrømmer ut av utviklingsland, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt.
- Få opp farten
Han mener det er på høy tid at også den norske regjeringen innfører de samme rapporteringskrav til selskaper registrert på Oslo Børs.
- Denne type rapportering innebærer at flernasjonale selskap må oppgi hva de tjener og hvor de tjener det, og dermed hvor mye skatt som betales hvor. Vi ønsker at Norge må arbeid aktivt for tilsvarende internasjonale regler. Dessverre ser det ut til at den rødgrønne regjeringen er i ferd med å miste initiativet internasjonalt i dette spørsmålet. Norge har havnet etter i arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflukt og må få opp farten, sier Sommerfeldt.
Godterifabrikken Probal er en av to i Mosambik, og produserer kjærlighet på pinne. De har hatt problemer med å få lån for å kunne utvide driften.
