- Det hjalp ikke å trykke 600 milliarder dollar

Les også:

Økonomien i USA har gått i sneglefart siden finanskrisen slo til høsten 2008. I oktober 2010 bestemte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve seg for å tilføre 600 milliarder dollar (3000 milliarder kroner) til økonomien frem til sommeren 2011.

Pengetrykkingen skjer ved at sentralbanken kjøper opp statsobligasjoner og andre statspapirer i finansmarkedene.

På denne måten får banker og andre finansinstitusjoner tilført penger som de i sin tur kan låne ut til bedrifter og personer slik at de kan investere og bruke penger som skaper ny aktivitet og dermed får fart på økonomien.

Håpet var at pengebruken til Fed ville føre til økt fart i økonomien og økt prisvekst.

Har ikke skapt vekst

Advarslene var mange. Bill Clintons tidligere finansminister Robert Rubin mente Feds handlinger ville få begrenset effekt. Og han ser ut til å ha fått rett, ifølge amerikanske økonomer.

Ferske beregninger som en rekke økonomer har foretatt, viser at tempoet i den økonomiske utviklingen etter finanskrisen har bremset opp siden november, da seddelpressen ble startet, skriver New York Times .

Økonomene mener de skuffende resultatene viser at sentralbanken har begrensede muligheter til å få landet opp av den økonomiske krisen.

- Det er bra for å stanse fallet, men jeg mener pengepolitikk ikke har kraften som skal til for virkelig å få snudd utviklingen og sette fart på den økonomiske utviklingen, sier økonomiprofessor Mark Thoma til NY Times.

Høyere inflasjon

Sentralbanken avholder styremøter tirsdag og onsdag i neste uke og bankens sjef Ben Bernanke vil holde en pressekonferanse der han for første gang vil forklare bankens beslutning til befolkningen.

Bernanke og hans støttespillere mener sentralbankens oppkjøpsprogram har lykkes ved at inflasjonen, det vil si prisveksten, er på et sunnere nivå enn det var før november 2010.

Etter planen skulle sentralbanken avslutte oppkjøpene ved slutten av juni. Men det er fortsatt svært svak vekst i sysselsettingen i USA og økonomien vokser tregt.

Normalt vil sentralbanken sette ned renten for å stimulere til økt vekst i økonomien. Men med tilnærmet nullrente siden desember 2008, måtte altså Bernanke ty til alternative metoder i fjor høst.

Trenger kapital

Financial Times peker på en annen kompliserende faktor.

Dersom sentralbanken slutter med oppkjøpene 30. juni som planlagt, hvem skal da fortsette å kjøpe dem og sørge for tilførsel av kapital til amerikanerne?

Japanerne har fullt fokus på å bygge opp igjen landet sitt etter jordskjelvet og tsunamien og må bruke pengene i Japan.

I Midtøsten har mange land blitt rikere den siste tiden på grunn av høye oljepriser. Men samtidig må flere regimer, som i Saudi Arabia, bruke mye mer penger på frustrerte innbyggere for å sikre at det ikke bryter ut opprør som i Egypt og Libya.

Påvirker andre land

Pengetrykkingen får konsekvenser også utover USAs grenser ved at det påvirker kapitalstrømmene mellom land. Mindre av verdens vandrende kapital vil være i et USA med lavere renter og fare for økt prisvekst.

Derfor flytter den til Asia og Latin-Amerika. Den økte kapitalinngangen driver opp valutakursene i disse landene. Det liker de ikke, fordi det hemmer eksporten deres.

Noen land har derfor innført nye skatter og avgifter for å begrense innstrømmingen av kapital. Det er økende fare for valutakrig mellom USA og de nye vekstøkonomiene.