Hvor gammelt snakker du?

Test hvor gammelt du snakker her!

Språket forandrer seg, og vi liker det ikke. De fleste av oss blir erkekonservative når vi runder de 30. Det vi har lært, er og blir det riktige. Vi synes at ordet tøff har en aldeles utmerket stavemåte, men sørvis, derimot, ser utrolig dumt ut!

Men tenker vi oss om, skjønner vi at det bare er vane. Vi er vant til at tøff, som jo på engelsk staves tough, har en fornorsket skrivemåte, men sørvis blir ennå som oftest stavet på engelsk manér, og vi har vennet oss til det skriftbildet. Sjåfør fungerer utmerket (chauffeur ser bare latterlig ut), men sjampanje sprudler kanskje ikke fullt så liflig som champagne? Konjakk går vel an, eller holder du en knapp på et glass cognac?

Krokodilletårer

Våre barn ler hardt og nådeløst av oss hvis vi spør om de har pakket ranselen. Sekk, heter det jo! Men de aner ikke hva som selges i en manufaktur.

Ord betyr noe annet enn de en gang gjorde. Hore, sier de unge og mener i hvert fall ikke fullt så mye stygt med det som vi legger i ordet.

«Jeg misunner deg med isen min,» sier de, og med denne – for oss eksotiske – uttrykksmåten mener de at de får en annen person til å bli misunnelig. Når noen gråter krokodilletårer, mener vi at de presser frem falske tårer. En del unge individer mener bare at det betyr å gråte veldig mye.

Alarm!

«Alarm!», roper kanskje du. Men slikt har altså skjedd før, og vil skje igjen. Det er ikke forfall. Det er språkutvikling.

Du venner deg til det med tiden – eller iallfall gjør barnebarna dine det. Akkurat som du regner språktrekk som dine besteforeldre rynket på nesen av, for det eneste riktige.

Her er svarene (ikke les hvis på planlegger å ta testen!)

1. Fremdeles regnes det nok for mest korrekt å skrive «Vinduet ble knust», men flere og flere skriver nå med den største selvfølgelighet «Vinduet knuser». Ifølge språkriktighetsbøker skal det heter «Jens knuser vinduet», men «Vinduet ble knust».

2. Svæve betyr «få til å sove».

3. At noe suger, betyr at noe er dårlig. «It sucks» heter det på engelsk. «Spillet suger», «leksene suger», «middagen suger». Og visste du ikke dette, suger du også, din nørd!

4. Når man chatter, kan det være greit å gi den man chatter med et hint om at man ikke lenger er alene foran dataskjermen. Pbs er en forkortelse for «parent behind shoulder» - hvis dette uttrykket da ikke allerede er gått helt ut på dato. Det nyeste er visstnok å skrive tallet 9.

5. Tidligere betydde utvilsomt skutt at man var død. I dag heller flere og flere til at skutt betyr at man bare er truffet av et skudd et eller annet sted på kroppen, ikke at man nødvendigvis er død. Av den grunn skrives det oftere skutt og død, hvis det er det man mener.

6. Setninger av typen «Christian kjøpte Maja en bil» ser ut til å være på vei inn i språket, siden de helt unge bruker dem. Mange bitte litt eldre vil heller snike inn en preposisjon og stokke litt om på ordrekkefølgen: «Christian kjøper en bil til Maja.» Selvsagt kan alle bruke enkle indirekte objekter i en del tilfeller, blant annet kan vi gi, fortelle, si og sende noen noe, helt uten preposisjon. Men en del av oss kan altså ikke kjøpe noen noe-som-helst.

7. Ordet drosje har vi fått gjennom tysk fra det russiske drosjki som betyr «lett vogn», «firehjulet hestekjøretøy». Dette ordet har altså vært i bruk siden hest og vogn-tiden. Ordet taxi betyr det samme som drosje, men er hentet inn til norsk fra engelsk senere enn ordet drosje. Etymologien til taxi er at det er en forkortelse av ordet taximeter, som igjen er fra det franske taximètre, fra taxe (‘tariff'), fra verbet taxer (‘beskatte') + -mètre (‘måling'). Når vi søker gjennom dokumenter på norsk på nettet, får ordet drosje 147.000 tilslag, mens taxi får 734.000. Kanskje tyder dette på at taxi tar mer og mer over for drosje. Og insisterer du på å ta drosjebil, er du antagelig pensjonist. Legg til ytterligere ti poeng!

8. Hvis vi sjekker på nettet, vil vi se at de aller fleste som bruker ordet forfordele, bruker det i betydningen 'få for mye'. Slår vi opp i ordboken, ser vi at ordet forklares med 'få for lite'. Tar så folk feil, eller tar ordboken feil? Ordboken beskriver det som inntil nylig har vært den betydningen som gjelder, men her skjer det forandringer. Kanskje har betydningen til substantivet fordel smittet litt over til forFORDELe?

9. Bramfri har frem til ganske nylig betydd «beskjeden» eller «fri for bram», slik det står i ordboken. Men mange bruker nå bramfri med motsatt betydning. Det virker som om flertallet nå mener at en bramfri person er selvsikker, frimodig person.

10 I ordbøkene er hamster bare hankjønn, men lytter man til barn og unge, hører man at mange av dem snakker om et hamster. Ord kan skifte kjønn, det vinnende kjønnet er imidlertid hankjønn. Men påvirkning fra blant annet intetkjønnsordet marsvin kan være grunnen til at hamster gjennomgår et kjønnsskifte.

11. Levere varene er kommet inn i norsk etter mønster av engelsk «deliver the goods». Som ved mange andre uttrykk er den opprinnelige betydningen knyttet til konkrete forhold, i dette tilfellet til fysisk å bringe konkrete varer (fra A) til B. I den nyere bruken av uttrykket er betydningen overført til et mindre konkret område. Nå kan også abstrakte ting som for eksempel en musikkprestasjon bli «levert».

12. Bjørnetjeneste er fremdeles for de fleste av oss ordet for velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade. Uttrykket kommer fra La Fontaines fabel om bjørnen som skulle jage bort en flue av sin herres nese, men som i stedet knuste hodet hans. For mange i den yngre garde er betydningen av ordet bjørnetjeneste blitt til en STOR tjeneste. Fordi bjørnen er stor?

13. Ordet skyggelue er nesten utkonkurrert av caps, som for øvrig ikke er tillatt i offisiell rettskrivning. Ifølge ordbøkene må det hete kaps. Eller altså skyggelue.

14. Isenkram er jernvarer. Ordet har vi lånt fra lavtysk. På (høy)tysk heter jern Eisen.

15. Skamros er ifølge ordboken overdreven, ufortjent ros, mens det igjen er slik at mange yngre folk bruker ordet i betydningen «mye ros», uavhengig av om den er fortjent eller ei.

16. Å bruke artikkel i setningen «Jeg har lyst til å bli en lege» virker rart på oss voksne, men høres blant de unge. Det skyldes nok engelsk, der det heter «a doctor» i tilsvarende setninger.

17. Backfisch er et (svært) gammeldags slangord for en tenåring. Det kommer fra tysk og betyr egentlig «stekefisk», altså fisk som er for små til å bli kokt.

18. Når en person sier «burned» til en annen, betyr det at den siste personen ble dissa, det vil si at han eller hun mottok en fornærmelse fra den første personen eller fra en annen. Vet du ikke hva dissa betydde heller? Legg til ytterligere ti år.

Poengfordeling

Ett poeng tilsvarer ett år, og den samlede poengsummen tilsvarer altså din språkalder:

1. Vinduet knuser: Ja -> 1 poeng, nei -> 5 poeng

2. Svæve: Ja -> 5 poeng, nei -> 0 poeng

3. Filmen suger = bra? Nei, selvsagt ikke ->1 poeng, ja/vet ikke -> 5 poeng

4. Pbs: Hva behager? -> 5 poeng, ja -> 1 minuspoeng

5. Død når skutt? Ja-> 10 poeng, nei -> 0 poeng

6. C kjøpte M en bil: Ja ->1poeng, nei -> 5 poeng

7. Drosje -> 5 poeng, taxi -> 1poeng

8. For mye ->1 poeng, for lite -> 10 poeng

9 Lite støy -> 10 poeng, mye støy -> 1 poeng

10. En hamster -> 5 poeng, et hamster -> 1 minuspoeng

11. Levere varene: Ja, selvsagt -> 1 poeng, nei, ->10 poeng

12. Bjørnetjeneste: ja, selvfølgelig gjør det det -> 1minuspoeng, nei -> 5 poeng

13. Skyggelue ->10 poeng, b) caps- > 1 poeng

14. Iskrem / vet ikke - > 1 poeng, jernvarer -> 5 poeng

15. Ufortjent ros -> 5 poeng, mye ros -> 1 poeng

16. En lege: Ja -> 1 minuspoeng, nei -> 5 poeng

17. Backfisch: Ja, selvsagt -> 10 poeng, nei -> 0 poeng

18. Burned: Ja, seff -> 1 poeng, nei -> 5 poeng