- Jeg vil fylle konfekt med øl, ost og forskjellige grønnsaker.Chocolatier Benjamin Richaux tuller ikke. Skal man skille seg ut i sjokoladelandet Belgia, må man tørre å gå nye veier, og ingen går så merkelige veier som unge Richaux. I konkurranse med over 2000 andre sjokoladebutikker har Belgias mest eksperimentelle chocolatier kokt sammen noen ganske sære lekkerbiskener for å vinne ære og oppmerksomhet.- Når du sier sjokolade med ost, mener du ostekake?- Nei, blåmuggost, kommer det kontant fra Richaux. Sjokolade med ostekake er åpenbart både tradisjonelt og kjedelig i hans verden, der sjokolade fylt med pepper, timian og trøfler allerede er en del av hverdagen. Ingen andre land har høyere tetthet av sjokoladeutsalg pr. innbygger enn Belgia. Endel av butikkene tilhører store kjeder, men hvis du spør en belgier hvor man får kjøpt den aller beste sjokoladen, er sjansen stor for at de nevner en liten butikk der de fortsatt produserer all sjokoladen for hånd på bakrommet. Endel senker hemmelighetsfullt stemmen før de med et konspiratorisk glimt i øyet gir deg veibeskrivelser til sjokoladebutikker du aldri ville dumpet borti på egen hånd - gjerne i en liten landsby litt utenfor allfarvei. Belgierne tar sin sjokolade alvorlig.

Presidentens favoritt.

I Brussel heter en av disse små, lokale favorittene Mary's. Helt siden 1919 er det blitt laget sjokolade her, og store deler av kundekretsen består av folk som har hatt et forhold til Mary's-sjokolade hele livet.Ryktene sier at president Bush også falt for sjokolade da han besøkte butikken i 2001, og at han fortsatt ber amerikanske diplomater på Brussel-besøk om å ta med en boks med favorittbitene hjem. Men eieren, Sarah Bouy, vil hverken bekrefte eller avkrefte ryktene. - Nei, vi avslører ikke personlige opplysninger om våre kunder. Presidenter og kongelige har også rett til diskresjon, sier hun. Og så smiler hun så hemmelighetsfullt som bare de som kjenner intime detaljer om verdens maktelite kan gjøre, og byr på små konfektbiter dyppet i marmorert sjokolade. Det er umulig å vite om akkurat denne er George W.s favoritt, men det spiller ingen rolle. Tennene skjærer rett igjennom det ytterste sjokoladelaget og inn til kremen, som er så myk og lett at man får følelsen av å ha en hel liten sjokoladesky i munnen. Sånn må Charlie har følt seg da Willy Wonka endelig inviterte ham inn på sjokoladefabrikken!

Grand Place.

Ikke langt unna Mary's eksklusive konfektopplevelser ligger den historiske Grand Place, som er vel verd et besøk. Den aller beste opplevelsen får man av å streife innover mot plassen gjennom de snirklete smågatene. Plutselig åpner gaten seg, og man er omgitt av noen av Europas mest imponerende bygninger, flankert av sjarmerende restauranter på gatenivå og - med litt flaks - blå himmel. På den ene siden ligger det ruvende Hôtel de Ville fra 1400-tallet. På de andre sidene ligger det forseggjorte guildhalls, som i dag stort sett er omgjort til restauranter. De er turistfeller av verste sort, men hvis du løfter blikket over gatenivåets mylder av kartlesing og fotografering er det lett å forestille seg hvordan livet en gang artet seg på denne plassen. Men ikke løft blikket for mye, for noen av Brussels aller mest luksuriøse butikker ligger også langs Grand Place.Blant dem er Belgias aller første sjokoladebutikk. Neuhaus åpnet dørene allerede i 1857, da under tittelen "farmasøytisk konfekt-butikk". Det var her en av sjokoladehistoriens største oppfinnelser ble gjort - praline, eller fylt konfekt. I 1912 fylte unge Jean Neuhaus et tomt sjokoladeskjell med myk, søt sjokoladekrem og en hasselnøtt. Og voilà, en stjerne var født!I dag er den lille "farmasøytiske konfekt-butikken" blitt til en verdensomspennende kjede med over 2000 utsalg, og selger mer enn 2400 tonn sjokolade hvert eneste år.

Sjokoladeprinsen.

I nyere tid er belgisk sjokolade blitt revolusjonert av en mann ved navn Pierre Marcolini. Det er like greit å merke seg navnet med en gang - han har nettopp tatt storbyer som Paris, Tokyo og London med storm, og utvider stadig. Marcolini er Belgias største sjokoladekjendis, og en selvskreven gjest i alt fra kjendisfester til debattprogrammer på TV. Det er lett å skjønne hvorfor. Med gutteaktig sjarm og en enorm tilstedeværelse snakker han i vei om sin store lidenskap både på innpust og utpust.- Da vi begynte på åttitallet, syntes jeg faktisk at belgisk sjokolade var blitt kjedelig. Det var ikke luksus lenger. Vi ville gjøre det annerledes, så derfor gikk jeg i kompaniskap med Delvaux, som er Belgias mest berømte designer. Han designet sjokoladeesker som ser ut som smykkeesker, og jeg laget sjokoladen. Kombinasjonen ble annerledes og luksuriøs, og folk begynte å synes at sjokolade var noe spennende igjen, sier han. Det er det han er mest stolt av, at han har gitt folk et nytt syn på sjokolade. Antall butikker, inntekt og sin egen kjendisstatus er han mindre interessert i.- Så har du selv noen favorittbit blant all Marcolini-sjokoladen? Pierre Marcolini får et skuffet uttrykk i øynene, og ser på oss som om vi ikke har forstått noe av hva han har snakket om den siste timen. - Favorittbit? snøfter han. - Det er jo som å spørre en far hvilket barn han er mest glad i!

Politiske søtsaker.

Her i Belgia handler selvfølgelig ikke sjokolade bare om søte dufter, spennende smaker og innovative bokser. I Europas hovedstad handler det, som så mye annet, også om politikk. I årevis kranglet Storbritannia med Belgia og Sveits om retten til å bytte ut en del av det dyre kakaofettet i sjokolade med langt billigere vegetabilsk fett. I 2000 ble det endelig enighet, og i dag er det mulig å kjøpe importert sjokolade med vegetabilsk fett i hele EU - også i Belgia. Mange var svært kritiske til avgjørelsen. En av dem som får et krigersk glimt i øyet hvis du nevner "EU" og "vegetabilsk fett" i samme setning, er chocolatier Jacques Vergote.- Vegetabilsk fett er bare noe tull. Ingen her i Belgia bruker noe annet enn skikkelig kakaofett, fnyser han. Snurrebartene dirrer av indignasjon.- For meg er sjokolade hobby, jobb, en veldig viktig del av livet. En dag uten sjokolade er en dag uten mening, understreker monsieur Vergote.