Broen som deler folket
Etter krigen i Bosnia er befolkningsgruppene i byen Mostar mer splittet enn før, og de har to av alt, forteller muslimen Elvir Djuliman. ( Foto: JON HAUGE )
Den gamle broen i Mostar ble helt ødelagt 9. november 1993 etter to dagers beskytning. ( Foto: ZORAN BOZICEVIC/ AP )
BROEN I MOSTAR
Fullført i 1566 etter ni års byggearbeid av den ottomanske arkitekten Mimar Hajrudin. Den smekre broen ble i over 400 år et verdensberømt symbol på brorskap mellom ulike folkeslag.Helt ødelagt 9. november 1993 etter en to dager lang, kraftig kroatisk beskytning med granater.I 2002 startet et omfattende internasjonalt arbeid i regi av UNESCO med å bygge en nøyaktig kopi av den originale broen. Dette kulturminneprosjektet har kostet over 100 millioner kroner.Den 23. juli 2004 ble den gjenreiste broen høytidelig åpnet.Ett år etter at Mostars berømte bro ble gjenåpnet, er byen mer todelt enn før mellom kroater og muslimer.
MORTEN FYHN Mostar
Først publisert: 18.07.05
Oppdatert: 24.10.07 kl. 15:30
- Før krigen var det meste her i byen felles. Nå har vi fått to av alt: To vannverk, to elverk, to universiteter, to sykehus, to brannkorps, ja til og med to fotballag, sier muslimen Elvir Djuliman.Med et resignert smil tilføyer han at det kroatiske laget er klart best der det ligger i teten av Bosnias førstedivisjon, mens det muslimske laget kjemper tappert i andredivisjon.
I riktig retning.
Men selv om han tegner et nokså dystert bilde av situasjonen i Bosnias nest største by, hevder Djuliman, som forsøker å fremme dialog og avspenning mellom byens kroatiske og muslimske innbyggere, at det går sakte fremover i riktig retning. Han erkjenner dog at det kreves litt velvilje for å legge merke til fremgangen.Ti år etter fredsavtalen i Dayton, og nesten ett år etter at Mostars verdenskjente bro fra 1500-tallet ble gjenoppbygd ved hjelp av gaver fra internasjonale givere, synes Elvir at sikkerhets-
situasjonen er blitt noe bedre.Stadig flere våger å krysse den nybygde broen over Neretva-elven, som deler Mostar i to. Det etniske skillet i byen går riktignok ikke ved elven. Skillet mellom det overveiende muslimske Øst-Mostar og byens kroatiske del går et lite stykke inn på den vestlige bredden. Selv bor Elvir på vestsiden, tett inntil kroatene. Han synes det går greit. Under krigen derimot, fant han det tryggest å flykte over til østsiden. - Det er nå blitt større bevegelsesfrihet her. Mange mennesker har returnert etter krigen. Økonomien er blitt litt bedre, flere har fått arbeid. Men fortsatt er det stor ledighet her og en mengde andre problemer, erkjenner Elvir, som arbeider for Nansen dialogsenter (NDC) i regi av Nansen-skolen på Lillehammer. Prosjektet får økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet i Oslo. I fjor deltok mer enn tusen personer i NDCs prosjekter i byen. Det synes Elvir ikke er så verst alt tatt i betraktning.
Vil ha resultater.
- Folk flest er lei av å høre store ord om fred, dialog, demokrati og så videre. Folk vil ha resultater. Folk vil ha arbeidsplasser og et bedre styresett, sier han.I Mostar gikk forsoningsarbeidet lenge så tregt at landets administrator Lord Ashdown, som i praksis har det siste ord i Bosnia på vegne av det internasjonale samfunn, i fjor beordret politisk gjenforening av byen. Oppdelingen i tre muslimske og tre kroatiske distrikter måtte ta slutt og erstattes av ett byråd med 35 medlemmer, fastslo Ashdown. Og slik ble det. For lorden har 8000 soldater i ryggen fra den EU-ledede EUFOR-styrken, som i fjor overtok ansvaret for sikkerheten i Bosnia fra NATOs SFOR-styrke. Mostars nye byråd har like mange kroatiske og muslimske medlemmer samtidig som serbere og andre minoriteter er representert.Ifølge Elvir Djuliman hadde Mostar før krigen 126 000 innbyggere, hvorav 34 prosent regnet seg som muslimer, 33 prosent var kroater og 19 prosent serbere. Nå bor det 105 000 mennesker i byen. Serbere rømte under krigen igjen bort fra byen.
Ingen turistmagnet.
Nede ved den nye broen gjør de overveiende muslimske selgerne iherdige forsøk på å få vår oppmerksomhet. De vil lokke oss inn i sine butikker som er full av alskens souvenirer, smykker, keramikk- og messinggjenstander i alle prisklasser. Handelen går tregt. Mostar er ikke noen turistmagnet, akkurat. Mange uvirksomme unge og gamle menn følger oss med øynene. Midt på broen står et par muskuløse unge menn i badebukse klar til å stupe 25 meter ned i elven, dersom noen betaler dem 25 euro for fornøyelsen. Da vi var der, slo ingen til på tilbudet.I en butikk på elvens østbredd treffer vi Sedad Badzak. Han kom tilbake til Bosnia i 1997 etter å ha vært ett år og åtte måneder i Norge som flyktning. I Norge bodde han på Roa i Lunner kommune på Hadeland.- Her er det ikke lett å leve. Det er for få jobber her, folk har ikke penger, sier han med resignert mine. Sedad har ikke hørt om Nansen dialogsenter, og virker ikke spesielt interessert i å høre noe heller. Det han er opptatt av er hvorfor han ikke får visum til Norge, slik at han kan ta seg jobb der.
BosniaALLE REISEMÅL
Arrangementet samler flere folk enn Birken. Les saken
Se video av dagens landing i Peking.Les saken
Her er vinterens nyheter i Alpene. Les saken
