En 1, 50 meter lang øgle stilte opp for fotografering utenfor bobilen en morgen. ( Foto: PER KRISTIAN BJØRKENG )
Pass deg for dingoen, Australias innfødte villhund. ( Foto: PER KRISTIAN BJØRKENG )
Reisefakta:
Fordeler:
Uavhengighet. Du følger din egen reiseplan, og kan reise akkurat når du føler for det. Du er ikke så avhengig av å planlegge overnatting som du er i en leiebil. I høysesongen i desember/januar er hotellene på mange av feriestedene fulle.Du kan spa re litt på å spise enkelte måltider i bilen.Campingplassene ligger ofte spektakulært til, midt i byen og på stranden.I nasjonalparkene kan du overnatte hvor som helst, og det er mye mindre styr enn å slå opp telt.
Ulemper:
Kan bli mer kostbart enn å kjøre buss og bo i ungdomsherberger.I heftig trafikk og i større byer kan det fort bli stress rundt navigasjon og veivalg.En myk seng på et hotellrom er ofte mer behagelig. I Sydney og Melbourne er campingplassene langt utenfor byen. Før reisen må du bestemme avhentings- og avleveringstidspunkt og sted. Gebyrer på flere tusen kroner hvis du ombestemmer deg underveis. Campingplassene stenger gjerne ved 18-20-tiden, så du må ringe på forhånd for å avtale eventuell senere ankomst
Priser og praktisk info:
Vær ute i god tid (minst 3 mnd.) med å bestille flybillett. 10 000- 12 000 er vanlig pris for tur/retur. Reisen er så lang og tidsforskjellen så stor at du bør ha minst tre uker, gjerne mer, til hele turen. Hoteller er ofte relativt kostbare, men det er billig å spise og drikke ute i Australia. Store avstander gjør at du må regne med betydelige transportkostnader hvis du skal mye rundt.
Bobilleie:
Hvis du skal ut på egen hånd i nasjonalparker, må du ha en firehjulsdrevet modell. Da må du ofre dusj og toalett, men dette finner du på alle offentlige strender og campingplasser. Lei bilen fra A til B, så slipper du hundrevis av kilometer kjedelig returkjøring. Forsikring er svært kostbart, særlig om du vil ut til Fraser Island (krever ekstra forsikring). Regn med ca. 300 kroner pr. person pr. dag (to pers. i hver bil) for en firehjulsdrevet bobil med full forsikring. Uten står du ansvarlig for titusenvis av kroner. Vi var lykkelige over å ha brukt 4500 på forsikring på 18 dager.Australia er et av nordmenns heteste reisemål. Men hvordan komme seg rundt i det enorme landet? Aftenposten har debutert i firehjulsdrevet bobil.
Oppdatert: 16.11.07 kl. 12:57
Les også:
Campingliv med forviklinger.I det øyeblikk du kjører av prammen og rett ut på stranden, skjønner du hvorfor firehjulsdrift er påbudt på Fraser Island. Her finnes ikke en eneste havn. Veiene rundt på den vakre øya er en vits. Vi snakker i høyden sti, snarere milelange sandkasser med korn så fine at det er lett å sette seg fast på helt flat mark. Det gjelder å være oppmerksom. Det viktigste er å gi plenty gass.
Dårlige veier.
Fremkomsten høres kanskje slitsom ut, men vi kranglet om å få sitte bak rattet. Alle som har kontakt med sin indre motor-harry vil elske den utvilsomt meget utfordrende kjørestilen. Veiene er så dårlige at du først ikke skjønner hvordan de kan slippe vanlige turister ut hit. Men det går gjerne bedre enn man frykter.Australierne har et eget håndlag med nasjonalparker. Fraser Island er blant de mest bemerkelsesverdige. Øya tilbyr en 120 kilometer lang, spektakulær strand du fritt kan kjøre og campe langs. Kravet om firehjulstrekk begrenser trafikken. Øya er vill nok til at du får følelsen av å være på eventyr unna masseturismen, og utviklet nok til at en tauebil bare er "mange timer unna". Det perfekte reisemål for den eventyrlystne i en firehjulsdrevet bobil.Fraser er simpelthen en gigantisk sanddyne som stikker opp av havet og er dekket av et syltynt jordsmonn med noen lommer av regnskog.
Pass deg for dønninger.
Det greieste er å kjøre langs den 120 kilometer lange stranden ut mot Stillehavet. Om du unngår den aller største turistkonsentrasjonen rundt juletider, vil du ofte oppleve at du selv her, på øyas autostrada, har sand og sjø for deg selv så langt blikket rekker. Møtet mellom sand og sjø er slående, men det gjelder å passe seg for de enorme dønningene som klasker inn mot stranden. Kjøring er bare tilrådelig rundt lavvann. Dessverre er understrømmer og menneskeetende haier så utbredt at ingen dypper en tå i havet her. Bading får man heldigvis gjort mange nok av andre steder langs denne kysten, og inne på øya er det pittoreske sjøer å bade i.
Pass opp for dingo.
Å slå leir er et kapittel for seg. Du kan velge en av de få primitive campingplassene, men vi likte best å overnatte på egen hånd. Det gjelder bare å passe seg for dingoene, Australias innfødte ville hunder. Tidligere trodde man at dingoene ikke var farlige for mennesker. En kvinne ble i 1980 dømt for å ha drept sitt eget barn da hun hevdet at dingoer tok barnet hennes i Darwin. Ikke før en gutt ble drept på Fraser Island i 2001, erkjente man offentlig at de ganske små og magre dyrene faktisk spiser barn.
Snill øgle.
Dyre- og planteliv er mye av opplevelsen på Fraser. En dag jeg våkner og går ut, ligger en 1,50 m lang øgle og soler seg rett utenfor. Den er bare snill, og stiller i likhet med dingoene gjerne opp for fotografering. Vi kjørte oss fast bare én gang. Her nytter det ikke med vanlig jekk. Vi måtte kravle under bilen og montere en diger ballongjekk, som vi koblet til eksosrøret for å få pumpet bilen ut av sanden. I en times tid gravde vi og kravlet rundt under understellet. Ballongen eksploderte med et kjempesmell før vi fikk tømt den igjen, men vi kom oss da løs. Etter fire dager kom vi oss opp på prammen og vekk fra øya uten å ha trengt tauebilen en eneste gang. Et lite eventyr rikere.
Den nye ordningen gir bedre klagemuligheter for togpassasjerer. Les saken
Syr du sammen din egen alpereise, kan du velge høydepunkter fra øverste hylle.Les saken
