Sterke skitradisjoner og sans for kvalitet skaper attraktive skiforhold i OL-fjellene utenfor Torino, både før, under og etter vinterlekene. "L'anello di oro bianco" - ringen av hvitt gull er italiernes egen betegnelse på området.
Oppdatert: 24.10.07 kl. 13:19
Fjellheimen som snart tas i bruk for vinter-OL, har lange skitradisjoner. Her er fortsatt spor etter mannen som for drøyt hundre år siden innførte skisporten i Italia, Adolf Kind, men også etter Fiat-familien Agnelli, som på 1930-tallet bygget skistedet Sestriere for å gi velstående Torino-boere et egnet sted for sport og nytelser.Fra 10. til 26. februar er Sestriere knutepunktet for OL-arrangementene som foregår i de omkringliggende fjellandsbyene. Ikke bare skiheiser og løyper er i tipp topp stand. Sestriere kan også skryte av å ha arrangert vellykkede VM-arrangementer i flere omganger. Alberto Tomba er en av mange stjerner som har vunnet medaljer her. Men også visepresidenten i OL-komiteen, Evelina Cristellin, har deltatt i konkurranser her på 1970-tallet, da hun var med i det italienske alpinlandslaget.
Den hvite ringen.
Italienerne kaller området for "L'anello di oro bianco" - ringen av hvitt gull. Det viser ikke bare til de to OL-dalene, Val di Susa og Val Chisone, som sammen med Torino by utgjør en ring. Ei heller til fjellene som hele vintersesongen er innhyllet i hvit snø, om ikke ved naturlige snøfall så ved hjelp av et solid maskineri av snøkanoner. Nei, det hvite gullet symboliserer et kvalitetsnivå der Torino-områdets innbyggere gjenkjenner noe av seg selv: søken etter den maksimale kvaliteten. For hva er bedre enn gull? Jo, hvitt gull, naturligvis.
Kroppen leker.
Det er morgen på den store, hvite sletten midt i Sestriere. Så langt øyet kan se reiser skarpe fjelltopper seg nesten opp til 3000 meter, mot en knallblå himmel. Heisene fylles i raskt tempo. Skientusiastene vet at dette blir nok en herlig skidag: Kroppen skal få lov til å leke seg nedover brede, velpreparerte bakker, som svinger i slake buer nedover fjellsidene eller faller rått og bratt i svarte løyper. 400 kilometer med skibakker utgjør alpinområdet "Via lattea", Melkeveien. Øverst er løypene røde og svarte, nederst ender de i et rikt tilbud av slakere og lettere varianter, for dem som ønsker å redusere tempoet.- Sestriere er perfekt for dem som vil kjenne det i bena, de som elsker melkesyre i musklene etter en lang skidag, sier Mirko Usseglio ved turistkontoret Montagnedoc til Aftenposten.På sletten vrimler det av rødkledde skilærere. Barn skrives inn på kurs i tidlig alder, slik at teknikken blir korrekt fra første øyeblikk, men også for at mor og far skal kunne ha noen verdifulle alpinopplevelser på egen hånd. En ukes skikurs for barn koster i overkant av en tusenlapp. Flere skiskoler er tilgjengelige, også for eldre nybegynnere, eller for dem som ønsker å investere i noen oppstrammende timer med en sjarmerende italiensk skilærer.
Lokal skinke og Barbera-vin.
I løypene ligger koselige fjell-trattoriaer som tilbyr varm italiensk pastalunsj, lokale supper, tyntskåret fjellskinke (speck) og lokal Barbera-vin. Mellom Sestriere og San Sicario ligger Adolf Kind-seteren, en hyldest til mannen som innførte skisporten i Italia. På terrassen kan lunsjen nytes sammen med utsynet over Europas høyeste fjellkjede. Og er det februar/mars-varmt i luften og solen glitrer over de spisse tindene, kan et vinterblekt fjes også få sin etterlengtede farge.
Napoleon.
I ukene før OL holder Torino og fjellandsbyene pusten før det store arrangementet. Snart skal verdens beste vinteridrettsutøvere innta den italienske "ringen av hvitt gull". Det er nøyaktig 50 år siden Italia arrangerte et vinter-OL, i Cortina, og de lokale og nasjonale forventningene er enorme. I sportens og vennskapets ånd skal vinnere hyldes, på en ganske annen måte enn for to hundre år siden, da Napoleon med sin hær, nettopp her i Val di Susa-dalen, over Alpene dro.
Nordmenn flest drømmer seg ikke til solen når kulden herjer her hjemme.Les saken
Nå skal samtlige av superjumboene undersøkes. Les saken
