Verdens mest oppskrytte reisemål

Hvilke reisemål er mest oppskrytt? Av og til er det et stort gap mellom reklame og virkelighet. Du er herved invitert til å komme med dine betraktninger om steder og reiser "der det skar seg".

GEIR SALVESEN

Først publisert: 17.04.06

Oppdatert: 22.06.07 kl. 08:54

Hver uke prøver vi å foreslå flotte reisemål, billige turer hit og dit, gode restauranter, gunstige flyreiser. Men bakom ligger mange eksempler på at ting kan gå virkelig galt. Underholdende galt - i hvert fall sett i ettertid. Har du vært en del på reisefot i inn- og utland, vet du at bildet eller forhåndsinntrykket av et sted ofte kan være totalt annerledes enn den virkeligheten du opplever når du kommer dit. Det kan være hotellet som blir sagt å ligge stille og fredelig til, men som ligger i et anleggsområde hvor det bygges og bråkes natt og dag. Det kan være den tropiske stranden hvor bildene på turistbrosjyren alltid er lekre og himmelen alltid blå, men hvor det store deler av året pøser ned. Selve flyreisen kan det også gå mye galt med. Byer kan være slitte, servicepersonell uhøflige. Men også noe som fungerer bra for enkelte reisende, kan være håpløst i andres øyne. Nordmenn er stolte av statuene i Vigelandsparken. Men det er mulig å oppleve dette på en annen måte. Den britiske forfatteren Adam Russ, som har skrevet antireiseboken "101 places not to visit", skriver om statuene og skikkelsene der at de "glorifiserer hverdagstraumer". Og at "selv om Skrik-maleriene av Munch er triste, kan du i hvert fall trøste deg med at du ikke er den eneste som synes at Oslo er så trykkende at du bare vil gråte".

Gibraltar og Lillestrøm.

Det er mye god og sunn hverdagsaggresjon å få ut med slakt av reisemål og transportmidler.En kort spørrerunde blant mine nærmeste kolleger om oppskrytte reisemål, fører blant annet til disse kontante betraktningene: Gibraltar. Gyselig ripoff-sted. Apekattene oppå fjellet er dessuten livsfarlige.Egypt. Pyramidene er pyton. Giza. Sfinxen som har mistet nesen. Lysshow a` la 1970-tall, man ser for seg verdenshistorien a la` Mel Brooks. Bombet kan du også bli. Orlando, Florida, er et høl. Tragisk samling av motorveier og opplevelsesparker. Lillestrøm. Julegata er det eneste formildende ved stedet. Siden det opplevde er en personlig sak, skriver jeg her om noen av mine reiser. De står altså ikke for Aftenpostens syn på steder eller transportmidler.

Island: Svovelpøler og råtten hai

Jo, jeg vet det. Jeg burde like Island. Det er liksom oss, det, i et slags vikingetterkommeraktig nøtteskall. Men det er i sannhet et goldt land. Du skal virkelig ha sansen for det bisarre og melankolske for å like denne øya. "Du føler forskjellen" , er et slagord fra turistmyndighetene der. Javisst, dersom målet er å finne noen av de mest øde, forblåste, treløse og gudsforlatte steder på kloden. Steder som er enda verre enn de mest trøstesløse plassene i Norge. "Om vinteren blir naturen trollbundet og merkelige kontraster blir uberørlige" , skriver turistmyndighetene på sin nettside. Det er godt mulig naturen blir trollbundet, men da av en isnende og kald vind som ofte setter hele naturen i et kok og som gjør det til et helvete å ferdes utendørs. Det er kanskje derfor kontrastene blir uberørlige. Man når aldri frem til dem. Mens vi snakker om helvete - svovelpølene langs veiene legger ofte en slags kvelende svovelduft som forsmak til dem som eventuelt skal den veien."Spis, drikk og vær glad ", skriver myndighetene at du kan gjøre på restaurantene der. Ja, hvis syrnede værtestikler og gravet haifinne (haier har ikke nyrer og urinen renses i blodet og smakes i kjøttet) skylt ned med det lokale brennevinet Svartadaudir er noe for deg. Smaken av disse lokale spesialitetene er så ille at ord ikke strekker til. Men macho er det sikkert.Hva med severdighetene, da? The Blue Lagoon er oppumpet varmtvann som for så vidt danner en pen, blå glød i en dampende lagune. Men omgivelsene er dystre, med et stygt kraftverk like ved og mørke, skarpe, lavalignende steiner som skraper ryggskinnet av deg. Garderoben lukter tåfis. På reklamesidene deres er det bilde av en vakker blondine i vannet, men websiden skryter også av et besøk av en tykkfallen Sean Lennon som står og holder rundt moren Yoko Ono med et fårete smil. Ikke akkurat tiltrekkende."Om våren er det full fart fremover på Island ". Nei, det er det ikke. Det er da veiene går i oppløsning av flom og smeltevann. De står på kartet, men når du er kommet dit, er de ikke der.Er det ikke noe godt med Island? Jo, islendingene selv. Jeg har bare hyggelige minner fra omgangen med dem. At de i tillegg er reisevante, er lett å forstå.

Nordkapplatået: Penger ut i tåka

Du har reist tusenvis av kilometer gjennom Europa, kjørt tysk bobil eller buss fra Münzberg og blitt proppet ører og øyne fulle om opplevelser på Nordkapp-platået i midnattssolens land, Norge. Da må det bli en skikkelig nedtur å komme til et sted hvor det koster penger å se på havet fra en vindblåst odde. Og ikke bare litt inngangspenger, men masse penger. Rundt 400 kroner koster det for et par å komme inn i den utsprengte Nordkapphallen. Hvorfor må man betale for å se norsk natur? Det strider jo grassat mot allemannsretten. 90 prosent av tiden er det dessuten tåke, så du ser jo hverken hav eller sol. (I tillegg er de besøkende allerede blitt flådd gjennom passasje i en av norske mest ulønnsomme undersjøiske tunneler og har gått glipp av den tidligere så fine båtreisen til Honningsvåg.) Filmen til Ivo Caprino er imidlertid fin.Det verste av alt - Nordkapp er jo ikke engang det nordligste punktet i Europa. Det er Knivskjellodden, det!

Paris: Restaurant Le Sancerre

Paris er kjent for å ha verdens mest hovne og blærete kelnere og servitører. Din hevn mot dem er jo bare å la være å gi tips, eller gi den minste mynten som finnes i Euro-land - 5 cent, eller kanskje bare en ukrainsk hryvna-mynt, eller noe lignende lommerusk. Men her er en søt, liten historie om verdens kjipeste restaurant. Le Sancerre i Paris.Etter navnet å dømme - og ryktene på Internett - er dette en restaurant man skulle tro hadde et godt utvalg av gode Sancerre-viner fra nydelige
Loiredalen. Hvis du har slumpet til å besøke dem allerede i Rue Abbesses, vil du ha sett at det henger et enormt, men litt solslitent, fargefotografi av nettopp landsbyen Sancerre på den ene kortveggen. Den kneiser pittoresk på en bakketopp, med vinmarker rundt. Inn av døren kommer jeg i hvertfall en kveld med forventningsfull gane om noe godt fra Sancerre. En liten tur på det slitne toalettet i kjelleren først, så er jeg klar for den deilige jobben med å plukke ut viner fra kartet. Men stopp en halv! Her er det omtrent ikke noen viner i det hele tatt? Én eller to helt intetsigende greier og ingen årganger er oppført. Oppgitt og skuffet reiser jeg meg opp og beklager overfor servitrisen at jeg ikke fant hverken matkart eller vinkart interessant nok.Vel ute på fortauet, mens jeg står der for å praie en taxi, kommer innehaveren regelrett stormende ut av restauranten. Med et olmt blikk og dirrende stemme forlanger han en forklaring:HAN: - Hvorfor gikk dere så brått?MEG: - Restauranten heter Le Sancerre og jeg kom hit fordi jeg trodde at man kunne få noe god Sancerre-vin her. Men det kunne jeg åpenbart ikke. Derfor drar jeg videre.HAN: - Da skal jeg ha 1 euro av deg.MEG: - Hvorfor det?HAN: - Fordi du var på mitt toalett og brukte min restaurant som avtrede.MEG: - Er det i det hele tatt mulig å komme dypere enn hvor du er nå? Er det i det hele tatt mulig for en restaurant å bli mer ynkelig, jeg bare spør?HAN: - 1 euro, takk.MEG: - Jeg har bare en 2-euromynt. Den må du i så fall veksle . . .

KLM: Er fornuften en ensom ting?

"The reliable airline". Slik presenterer KLM seg med sitt hovedslagord. Til å stole på. Men det betyr ikke alltid at flyene som skal gå, går. Selskapet kansellerte bare min forrige flight til Amsterdam uten noen forklaringer. Dermed røyk den videre forbindelsen til Dubai. Men slikt skjer jo i alle flyselskaper. Fornuften kan være en ensom ting. Det hadde seg slik at jeg befant meg i Sør-Amerika og skulle hjem med reiserute fra Buenos Aires via São Paolo og Amsterdam til Oslo. Men ettersom jeg allerede befant meg i São Paolo, Brasil, ringte jeg bare KLM for sikkerhets skyld og meddelte at jeg gikk på flyet direkte i São Paolo. Samtalen foregikk omtrent ordrett slik:KLM: - Beklager, det er umulig. Da blir det "no show" i Buenos Aires og du må kjøpe helt nye billetter.MEG: - ?KLM: - Det er slik det er. Da blir det en annen kategori enn din billett er for.MEG: - Så KLM vil ha meg til å hoppe på et fly fra São Paolo til Buenos Aires i Argentina, for at jeg skal snu på flyplassen i Buenos Aires og komme tilbake til São Paolo hvor jeg allerede befinner meg. Hvorfor det?KLM: - Sånn er reglene.MEG: - Men flyselskapet TAM, som jeg har billetter med fra Buenos Aires til São Paolo, blir sikkert henrykt over å kunne selge mitt flysete to ganger? Jeg ber jo ikke om refusjon for setet eller noe slikt? Dere trenger jo ikke engang gjøre om billetten?KLM: - Nei, sånn er det bare.MEG: - Men miljømessig er det også bare tull at jeg skal fly to lange, internasjonale strekninger fullstendig unødvendig?KLM: - Sånn er det bare.Har jeg nå gitt opp KLM? Nei. Min neste langtur går til San Francisco med KLM. Fordi prisene deres ofte er gunstigst. Faktisk bare 3998 kroner tur/retur. Sånn er det bare.