Si hei til en hai!
Haier opptil halvannen meter samler seg i påvente av å bli matet. De turistene som tør, snorkler blant dem. ( Foto: GEIR SALVESEN )
Slik begynner livet på en korall-øy. En kokosnøtt frister skjebnen i vannkanten. ( Foto: GEIR SALVESEN )
The Blue Lagoon på Rangiroa er et fantastisk sted med blå- og grønnsjatteringer i vannet. ( Foto: GEIR SALVESEN )
REISEN
Hvordan komme dit: Du kan ta Air France fra Oslo, med flybytte i Paris og mellomlanding i Los Angeles før landing på Papeete. Så videre fra
Papeete til Rangiroa med Air Tahiti. Pris: ca 12 000 kroner.
Bosteder: Det er overnattingssteder i alle priskategorier. De mest staselige hotellene heter Kia Ora, Kia Ora Sauvage og Novotel. Prisene varierer med sesongen. Mer info på:
www.thetahititraveller.com I tropeparadiset Rangiroa treffer du garantert ikke naboen når du dykker blant skilpadder og haier, men det er ikke fordi hun allerede er spist opp.
GEIR SALVESEN
F�rst publisert: 25.04.06
Oppdatert: 16.11.07 kl. 14:54
Tenk deg bokstaven O. En kjempediger, noe avlang O, med en diameter på fire norske mil, laget som en koralløy langt ute i Stillehavet, med blått blinkende hav midt i og dyphavet utenfor. Da har du Rangiroa i Tuamotu-arkipelet, to timer fra hovedstaden på Tahiti. Selve øya er bare som en tynn rand korallsand med svaiende kokospalmer og småøyer. Inn i denne gigantiske O-en er det noen få naturlige kanaler med et eventyrlig undervannsliv, hissig på å komme seg ut og inn av gigant-lagunen. Landsbyen Tiputa er bygget på begge sider av den ene hovedkanalen. Vi er her for å la oss flyte med tidevannet fra revet og gjennom passasjen.
Hai på bunnen.
Det finnes mange dykkerparadiser i verden, men ingen som er maken til dette. Aberet er at det ligger på den andre siden av kloden, fem timers flytur fra New Zealand, ni timers flyving fra Los Angeles. Og to timer fra Papeete, hovedstaden på Tahiti. Derfor treffer du ikke naboen. Ingen nordmenn kommer hit, det er for langt unna. Vi leier en båt med mannskap. Vi hopper over bord, med finner, maske og snorkel. Fortsatt er det ganske dypt, men man kan ane skikkelser som kommer glidende fra dypet utenfor revet. Så blir det grunnere, og skikkelsene blir til fisk i fargerike mønstre. Noen digre, noen små. Min snorklepartner peker ivrig mot bunnen. Der ligger to haibeist motstrøms og venter på at maten skal komme svømmende. Det gjør vi. Vi kommer vel mer flytende enn svømmende, når sant skal sies. Det er første gang jeg dykker i farvann med haier, men partneren min virker ikke redd, og vi glir innover med tidevannet, farten øker litt fordi åpningen blir trangere og grunnere. Bunnen er bare fem-seks meter under oss nå, og snart er vi midt i en fargekaskade av fiskestimer, svære grouper-fisk og rokker med piskehale. Haivennene våre har snudd og følger med oss innover. Det kiler litt i tærne, og jeg snur meg for å se hvor nær de er. Fortsatt noen meter unna. Så er vi plutselig inne i den svære lagunen. Det er fire mil over til neste øyrand, og farten går ned mot null. Vi blir plukket opp av båten mens haifinnene slår seg dorskt videre innover.- De haiene? Det er bare noen vanlige revhaier. Hvitfinnede haier liker best fisk, sier snorklepartneren vel ombord i båten.- Liker ja, men hva tar man ikke hvis sulten trenger på? svarer jeg. - Den eneste trygge haien jeg vet om, er en død hai.De andre ler av denne turisten fra Langtvekkistan. Akkurat som om haier skulle være farlige. Dagen etter drar vi på langfart over lagunen mot øyranden vi ikke ser før vi nærmer oss de takkete toppene av kokospalmer. Her er det enda mer øde, ikke et hus å se. Bare en stråhytte med palmetak på en av de mange "motuene", småøyene som er som på vitsetegningene: små øyrundinger med en palme eller to på toppen. Vi er på utflukt til The Blue Lagoon, et naturfenomen som er kjent i hele Stillehavet. Alle farger fra koboltblått til turkisgrønt - en virkelig vow-opplevelse.Nå er det moroa skal begynne, det er fôrtid. Båtmannskapet kaster avkuttede fiskehoder og innvoller ut i sjøen. Da blir det skikkelig liv.- Og så må dere hoppe i vannet og se nærmere på hva som skjer, sier båtføreren når vi endelig er kommet ombord.- Hva?! Hoppe i vannet? Er du gal, mann? spør jeg.Men båtføreren mener de ikke vil røre meg.- De vil bare spise fisk og fiskeavfall.Nølende hopper jeg over bord sammen med reisepartneren min. Hun blir straks omgitt av 40-50 haier som sirkler rundt i stim. Jeg kikker under vannflaten med dykkemasken. Haiene ser helt avsindig blodtørstige og stygge ut, noen av dem er meteren lange. De river og sliter i fiskeavfall. Hvordan kan de se forskjell på mannelegger og fiskefiller?- Øh, jeg må få tatt et bilde av deg ovenfra slik at vi kan se på deg og haiene, sier jeg til reisefølget mitt. Og kommer meg opp i båten så fort at jeg nesten velter båtføreren overende.ALLE REISEMÅL
Drøm deg bort før Valentinsdagen.Les saken
Den nye ordningen gir bedre klagemuligheter for togpassasjerer. Les saken
Syr du sammen din egen alpereise, kan du velge høydepunkter fra øverste hylle.Les saken
