Den blå oasen i Marokko
Jardin Majorelle ble skapt av den franske kunsternen Jacques Majorelle i slutten av 1930-årene. Mange hevder at hagen hans er hans største verk. ( Foto: Einar Gjærevold )
Den skarpe koboltblå fargen går igjen i hele hagen. Den ble skapt av Jacques Majorelle.
Rene linjer i detaljene.
HAGER I MARRAKECH
De største anleggene ligger i bydelen Mamounia. Litt lenger unna ligger Jardin d'Agdal og den enorme eukalyptusparken Jardin Menara. De små hagene finner du spesielt i de gamle riadene i gamlebyen; små palasser som i dag er gjort om til museer. Jardin Majorelle: Ligger på hjørnet av Avenue Yacoub el Mansour og Safi Boulevard i den nye bydelen Guéliz.Åpningstider: Hver dag kl 08-12 og 14-17 (19 om sommeren). Entré: Til hagen: 20 MAD (100 MAD er ca. 73 kroner) Til Museet for islamsk kunst: 15 MAD. Det kan være lurt å gå tidlig, før hagen fylles opp av busslaster med turister. Mer informasjon:
www.jardinmajorelle.comNår Allah skrur opp varmen i Marrakech, kjøler du deg ned i Jardin Majorelle, den blå hagen der en fransk kunstner fikk male nakne negerdamer i fred.
EINAR GJÆREVOLD
F�rst publisert: 27.04.06
Oppdatert: 19.11.07 kl. 12:50
Om sommeren blir Marrakech til et monster av en stekeovn. Temperaturen i Marokkos mest eksotiske by kan fyke opp i 50 grader i skyggen mens vinden holder pusten. Redningen er små hager og parker, som medinaen (gamlebyen) er full av. Der har innbyggerne i mange hundre år kjølt sine hoder under trærne og bevart forstanden når sommeren herjer som verst. Stadig flere turister har oppdaget dette. Etter hvert har de oppdaget Jardin Majorelle også. - I'm out of words. This space is so peaceful! Med dempede stemmer rusler de bortover gangstiene i den berømte hagen. Bladverket siler sollyset. Fuglekvitter bærer klokkeklart mellom murene. En liten gårdsplass innenfor porten fungerer som akklimatiseringssone. Alt der kjenner vi luften fra hagen stryke svalt mot huden. Støyen på utsiden virker fjern. En sti fører innover en susende bambuslund. Så er vi ute av skogen. Hagen åpner seg, og vi er fortapt.
Tatt av estetikken.
Da Frankrike trakk seg ut av Marokko i 1956, begynte hagene å forfalle. Først i våre dager er de blitt restaurert, og fremstår like flotte som i sin ungdom. Jardin Majorelle er den minste hagen, men samtidig den suverent mest spesielle. Jacques Majorelle (1886 - 1962) var maler, arkitekt og dekoratør. På en studiereise til Egypt i 1910 lærte han hvordan arabiske kunstnere arbeider med fargene og lyset. Den muslimske estetikken preget hans virke resten av livet. Syv år senere holdt Majorelle på å dø av tuberkulose. Han dro til Marokko, der han frisknet til i det tørre klimaet. Hvorfor ikke bosette seg her? Franskmannen forelsket seg i folket og landet rundt Atlasfjellene, og skildret dem i store, fargesterke malerier som senere ble brukt i historiens første turistplakater. Kunstneren ble en av de store kjendisene i Marrakech på 20-tallet. I 1924 bygde han en villa i maurisk stil utenfor gamlebyen, og anla en stor hage rundt den. For Jacques Majorelle var også hobbybotaniker og en ivrig plantesamler. Et hjem for kaktuser.
Lonely Planet beskriver Jardin Majorelle som et "botanisk smörgåsbord". Det er ingen overdrivelse. I den tre mål store hagen er det plass til palmer, papyrus, frukttrær, sypresser, jasmin, bougainvillea, vannliljer, palisander og hibiskus. Planter fra fem kontinenter, flere av dem samlet av Majorelle selv på hans mange reiser. Men først og fremst gjorde kunstneren hagen til et hjem for kaktus. Mer enn hundre kaktusarter trives her. Overfloden er strengt organisert. Hver plante har sin nøye tilmålte plass langs enkle linjer. Kaktusene forsterker det strenge preget. Men midt oppi det hele står store leirkrukker i skarpt gult, grønt og blått. De punkterer stramheten og gjør hagen til en lek med kontraster og farger. Midt inni grønnsværet ligger malerens funkisinspirerte atelier, tegnet av ham selv og bygd i 1931. Bygningen og murene rundt er malt i Bleu Majorelle, en vibrerende variant av koboltblått som maleren selv utviklet, inspirert av fargen på de franske håndverkernes overaller. Nakenportretter.
Drømmen om Afrika, det tapte paradis, opptok Majorelle stadig mer utover 1930-tallet. Han ga opp landskapsportrettene og henga seg med liv og lyst til sitt nye prosjekt: nakne negerdamer. De poserte villig for ham i hagen utenfor atelieret. Arbeidet resulterte i 95 malerier og en stor utstilling i Paris i 1934. Den skulle være kunstnerens hyldest til skjønnheten og sensualiteten hos de svarte kvinnene, og høstet ovasjoner i den mondene franske hovedstaden. En trafikkulykke i 1962 kostet Jacques Majorelle livet. Hagen og bygningene ble overlatt til seg selv. Først i 1980 ble de gjenoppdaget, da den franske motedesigneren Yves Saint Laurant og hans samboer, Pierre Bergé, falt pladask for den forfalne juvelen. De satte i gang et stort arbeid for å bringe hagen tilbake til sine røtter. Motekongen utvidet antall arter fra 135 til 300 og gjorde atelieret om til et museum for islamsk kunst. Der henger også noen av Majorelles tegninger og malerier. Alt er åpent for publikum. - Can we make something like this at home? Et amerikansk par rusler forbi. De vet at det blir med drømmen, at hagen er et produkt av dyp innsikt i islamsk estetikk, av den brennende marokkanske solen og den røde jorden. En tysk far beordrer oppstilling på trappen til en koboltblå gangbru. - Alles klar? Vinrankene henger fra taket og digitalkameraet flasher. Det er ikke alene. Freden skal fanges. ALLE REISEMÅL
Ha dette i bakhodet når du bestiller sommerferien.Les saken
Nordmenn flest drømmer seg ikke til solen når kulden herjer her hjemme.Les saken
Nå skal samtlige av superjumboene undersøkes. Les saken
