- Finished, sier en streng stemme. Kroppen kjennes ennå tung og døsig etter massasjen. Det er kanskje greit å ligge et sekund ekstra for å nyte følelsen? Nei, slett ikke. Ikke på samlebånd-spa.- Finished, kommanderer stemmen igjen. "Kom deg ut", sier tonefallet. Den strenge ordren er nesten det første massøren har sagt til meg i løpet av en times behandling. Ennå har hun ikke sett meg i øynene. Spa i de baltiske landene er ikke helt som i Norge.Velværeturismen er i ferd med å eksplodere, og spa-sultne nordmenn strømmer til byer som Riga og Tallinn for å lade batteriene for en billig penge. "Meget høy standard", lokker reisebyråene. "Latterlig billig", lover en samlet norsk presse. Men får du egentlig den gode følelsen du tross alt betaler for? Vi dro for å teste tilbudet.

Avskallet neglelakk.

Pedikyren går mot slutten. Med en streng mine har fotterapeuten filt, klippet og massert høstslitne føtter. Nå er neglelakken i ferd med å tørke. Resolutt plasserer hun tærne mine tilbake i plastsandalene, for å signalisere at behandlingen er over. Idet hun drar sandalene på føttene, klines den fuktige neglelakken utover negler og tær. Jeg nikker beskjemmet mot sølet. Der gikk det kanskje litt for raskt. Dette bør kanskje fikses litt på? Men nei. Fotterapeuten trekker bare uinteressert på skuldrene, og jeg tusler ut fra pedikyren med nesten like avskallet neglelakk som jeg hadde da jeg kom inn.Vi befinner oss i den latviske badebyen Jurmala, en liten halvtime utenfor Riga. Byen er kjent som landets spa-sentrum, og med to store spahoteller og en myriade av små er det ingenting å si på utvalget. Prisene er også av den hyggelige sorten. I hvert fall i begynnelsen. Etter hvert viser det seg nemlig at "extra fee" er et vanlig uttrykk i Jurmala. Etter pedikyren legger fotterapeuten 25 kroner på regningen - som betaling for den avskallede neglelakken. Vil du sitte i avslapningsrommet eller i boblebadet for å hente deg inn etter behandlingen, må du ut med 120 kroner ekstra. Og vil du svømme i hotellbassenget, koster deg en femtilapp gangen - selv om du bor på hotellet.Aftenpostens utsendte får imidlertid aldri sjansen til å svømme i bassenget. Allerede den første dagen ligger det en lapp på rommet om at svømmebassenget er stengt på grunn av en teknisk feil. Senere samme kveld dukker det opp en ny lapp, denne gangen om at varmtvannet kommer til å bli skrudd av i syv timer. Det er rett og slett for dårlig for et spa-hotell som gjerne vil være i luksusklassen.

Som tannlege-venterom.

Og det er dessverre flere ting som skurrer på Baltic Beach Spa & Resort. Behandlingsrommene er stilige, og utenom pedikyren holder behandlingene mål rent teknisk - men servicen er fullstendig fraværende gjennom hele oppholdet. Hvor er de deilige tekoppene, muggene med isvann og den ferske frukten som vanligvis akkompagnerer spa-behandlinger i Norge? Hvor er den deilige dullingen og de store smilene som gir den etterlengtede følelsen av å bli skjemt bort etter noter? Etter å ha tilbrakt syv timer i spa-avdelingen, har vi fortsatt ikke fått tilbud om så mye som et glass vann. Mellom behandlingene blir vi plassert i korridoren. Det føles omtrent som å være på venterommet hos tannlegen.

Stresset spa-kunde.

Et par lenestoler lenger bort i gangen sitter Kari Nerland og Eva Hestad fra Molde. Et eller annet har gått galt med bookingen, og Eva må diskutere forskjellige behandlinger med en terapeut som egentlig ikke snakker noe særlig engelsk. Til tross for badekåpen minner situasjonen mer om en stress enn om spa. Også Kari har lagt merke til diverse småfeil som lugger i luksusen. De to relativt hardhendte massasjene ble for eksempel booket til slutt i stedet for i begynnelsen. Det ødela mye av den avslappende følelsen fra ansiktsbehandlingen i begynnelsen.- Vi fikk ikke noe hjelp til bestillingen, de satte opp behandlingene i helt tilfeldig rekkefølge. På et slikt hotell forventer man jo litt service i tillegg til spa-behandlingene. Det får man ikke her, innrømmer hun. Damene fra Molde har også reagert på fraværet av smil og velkomsthilsener.- Dette er ikke akkurat smilets land, oppsummerer Kari tørt.

Russisk massasje.

Marmorbenken er såpeglatt av hvitt skum. Hodet hviler på en kvast duftende bjørkekvister, og det varme såpevannet som strømmer over ryggen sender gode vibrasjoner gjennom kroppen. Massøren lar bjørkekvistene gli over ryggen, og ryggtavlen kjennes mykere enn på lenge. I behandlingsrommet for russisk massasje er det smil, velvillighet og stearinlys - akkurat slik det skal være på spa. Og da får det heller være at behandlingen startet med en sur resepsjonist, som insisterte på at det var umulig å få massasjen uten å betale et tillegg på 120 kroner for å benytte sauna og boblebad - selv om man bare skulle sitte ved bassengkanten.

Samlebånd-følelse.

Vi forlater spa-byen Jurmala nesten like slitne som da vi kom. Et par dager senere viser det seg at heller ikke Estlands hovedstad Tallinn imponerer på spa-fronten. På det berømte Pirita Top Spa Hotel rett utenfor byen begynner stresset allerede i resepsjonen. Der hevder resepsjonistene at vi har booket en times aromaterapi, selv om damen i telefonen vitterlig lovet at vi kunne velge mellom de forskjellige massasjeformene når vi kom frem. Det ender med at vi avbestiller hele massasjen, og nøyer oss med en ansiktsbehandling. Fra damen i resepsjonen får vi en kvittering og beskjed om å sette oss på en benk for å vente på terapeuten.Med jevne mellomrom dukker forskjellige terapeuter opp. De sier svært lite, men inspiserer strengt kvitteringene som de ventende kundene har i hånden. Når de finner riktig kunde, vinker de dem med inn på behandlingsrommene. Tilsynelatende er det ingen som bruker kundenes navn. Ingen presenterer seg heller med eget navn. Etter endt behandling er det rett ut på de harde benkene igjen, der nye terapeuter kommer for å kikke over kvitteringene.Ansiktsbehandlingen holder også absolutt mål, men likevel er det et eller annet som skurrer. Heller ikke på Pirita Top Spa er det noe tilbud om vann, eller noe sted å hente seg inn etter endt behandling. De har ikke helt skjønt det her heller. Et spa-opphold handler ikke bare om teknisk god behandling, men om velvære og den gode følelsen av å bli skjemt bort. Og den følelsen er fullstendig fraværende på de baltiske spa-anleggene. Dette føles rett og slett ikke som noe velværespa. Det føles som et samlebånd-spa med relativt strenge regler.De baltiske landene har imidlertid mye annet å by på, ikke minst i form av shopping og bra restauranter. Så hvis du allerede er i landet, er det ingen grunn til å ikke ta en billig spa-behandling eller to etter shoppingrunden. Men hvis du har lyst til å unne deg en helg fylt med velvære og luksus, er nok ikke spa-hotellene i Riga og Tallinn det rette stedet. Da er det nok bedre å ta en helg på et norsk eller svensk spa-hotell, selv om du kanskje har råd til færre behandlinger. Der får du i hvert fall plenty med smil og dulling - og du behøver ikke å betale ekstra for en dukkert i svømmebassenget eller noen timer i avslapningsrommet.