Reiselege Gunnar Hasle har en langvarig fascinasjon for farlige dyr og andre grusomme ting som kan ramme mennesker på tur. Derfor har han samlet noen av reisemedisinens verste skrekkhistorier i en artikkel han nylig har publisert på sin egen hjemmeside.

Hasle er spesialist i tropemedisin, og i mai skal han presentere sine groteske historier på en reisemedisinsk konferanse i Vancouver i Canada.

- Jo mer jeg tenker på det, desto mer overbevist blir jeg om at alle liker fæle ting. Tenk deg filmen "Jurassic Park" med bare planteetende dinosaurer, eller Kardemomme by uten røvere, sier Hasle til Forbruker.no.

Pasienter som er blitt utsatt for haiangrep eller forsøkt spist av en tiger, hører ikke akkurat med til hverdagen ved Hasles klinikk i Oslo. Men han får av og til spørsmål fra folk, og mener det hører med til reisemedisinen å kunne noe om de mer ekstreme farene som lurer rundt omkring i verden.

Det reisemedisinske skrekkabinett

Haisommer-filmene gjorde haien til et av de aller mest fryktede vesener i dyreriket. Svært få turister drepes av haier, men haiangrep er spektakulære - og et økende problem.

Haiarter som kan angripe mennesker er hvithai, tigerhai og brunhai.

"I første omgang vil haien ofte bare påføre offeret et bitt, og så holde seg i nærheten. Derfor overlever såpass mange et haiangrep", skriver Hasle.

Han advarer mot den populære fridykkingen med haier, som foregår i blant annet Sør-Afrika. Her lokkes haiene med slakteavfall, og turistene får lov til å svømme sammen med de livsfarlige fiskene.

I Afrika dør omkring 1000 mennesker årlig etter å ha blitt angrepet av nilkrokodiller. Farlige krokodiller lever også i Australia, India, Karibia. Svartkaimanene i Amazonas er heller ikke til å spøke med. Men bare nilkrokodiller forårsaker et betydelig antall dødsfall blant mennesker.

Et krokodilleangrep kan komme fullstendig uten forvarsel.

"For et uøvet øye kan de være usynlige på bare 20-30 centimeters dyp. En liten bevegelse i vannspeilet, som når et dyr kommer for å drikke, eller det at man stikker en hånd eller en fot ned i vannet, kan utløse angrep", skriver Hasle.

Reiselegen understreker at krokodillens hurtighet på land ikke må undervurderes: De svære dyrene kan være svært raske over korte distanser på land.

Tigre dreper 600-800 mennesker hvert år, mens løver og leoparder tar livet av ca. 400 hver. Jaguar og puma dreper svært sjelden mennesker, selv om de fysisk er fullt i stand til det.

"De større kattene er vakre og farlige, og kan lydløst drepe et menneske", skriver Hasle. Heldigvis: Det skjer svært sjelden at store katter tar livet av turister. Men skulle du stå overfor en arg storepus, vet Hasle råd:

"Om det er et dyr som angriper for å forsvare ungene sine kan det være tilstrekkelig å flykte, eller eventuelt legge seg på bakken med ansiktet ned mens man beskytter nakken med hendene. Om det er et stort rovdyr som angriper for å få mat hjelper det ikke å spille død, de spiser like gjerne åtsler. Da er den eneste mulige utvei å forsøke å kjempe imot: Slå med det som måtte finnes for hånden, kast stein, prøv å stikke fingeren i øyet på rovdyret".

Denne lille fisken er en malle som lever i Amazonas. "Den er beryktet fordi den kan søke opp i menneskers urinrør og suge blod der", skriver Hasle. Hvis du bader naken eller urinerer under vann, kan candirúen finne veien inn.

Uheldigvis er fisken nesten glassklar, så den er umulig å se i vannet. Hasle beroliger imidlertid med at det ikke finnes noen rapporter av nyere dato om mennesker som har gått til lege på grunn av candirú.

Hvem er ikke redd for slanger? "Vi har en instinktiv frykt for slanger, som til dels er pakket inn i religiøse forestillinger. Derfor blir utrydningstruede og helt harmløse slanger drept over hele verden", skriver Hasle.

Australia har noen av verdens aller giftigste slanger. Men hvis du har vært på ferie Down Under og lært hvordan du skal behandle slangebitt der, er det ikke sikkert at den samme metoden fungerer andre steder i verden. Gift fra slanger er nemlig satt sammen av mange forskjellige komponenter med ulike virkninger.

Larvene utvikler seg i små krepsdyr. Når mennesker drikker vann som inneholder disse små krepsdyrene får de i seg larver som senere utvikler seg i menneskekroppen. Resultatet er en betydelig betennelse.

"Smertene og allmennsymptomene kan invalidisere et menneske", skriver Hasle. Når ormen er klar til å legge egg vil den bore seg ut gjennom huden. Dette gir en brennende følelse og en voldsom trang til å dyppe i vann den kroppsdelen hvor ormen sitter. Da vil ormen stikke ut gjennom huden og legge eggene sine.

Det finnes flere typer filariasis som rammer mennesker. Én variant er kjent som elefantsyke. Denne sykdommen eksisterte på øyer i Stillehavet da Thor Heyerdahl i sin tid kom dit. En mark setter seg i lymfeknutene, særlig i lysken. I ekstreme tilfeller medfører sykdommen at en får fortykkede lemmer og tykk, oppsprukken hud. Marken lever i kroppen i mange år og hevelsene går aldri tilbake.

Elefantsyke overføres via mygg. Imidlertid er det forsvinnende liten risiko for at turister skal pådra seg sykdommen.

Vi kjenner lepra som spedalskhet. Gunnar Hasle forteller at han selv sannsynligvis ble smittet av lepra under et opphold i Etiopia - dog uten å bli syk. Fra Bibelen har mange med seg sterke fordommer mot mennesker med lepra.

"Men leprapasienter man påtreffer som tiggere på gaten er ikke smittefarlige i det hele tatt", skriver Hasle. Om du kommer i kontakt med smitten er det svært lav risiko for å bli syk. Arvelige faktorer og allmenntilstanden bestemmer om du blir syk eller ikke.

Pandemi er en uvanlig omfattende epidemi. De siste årene har et voldsomt pandemihysteri sveipet over verden. Først var det SARS-epidemien, og nå er det fugleinfluensaen vi engster oss for.

"Menneskeheten må leve med trusselen om nye epidemier", skriver Hasle. En moderne pandemi med tre ukers inkubasjonstid vil være spredt over hele kolden før noen i det hele tatt vet at den eksisterer. Dermed er du ikke stort tryggere hjemme i Norge enn du er i Bangkok. Men på reise kan du bli utsatt for drastiske karantenetilak, som for eksempel stengte flyplasser.

Gjennom filmer og tegneserier har vi lært at du synker ned i et bunnløst sluk dersom du tråkker uti kvikksand.

"Kvikksand er ikke så livsfarlig som ryktet vil da det til", skriver Hasle. Det er faktisk ganske enkelt å komme seg ut av sanden ved å svømme eller padle fremover.

Virkelighetens Kaptein Krok utgjør et høyst reelt problem. Særlig Indonesia, Afrika og Sør-Amerika er hjemsøkt av moderne pirater. Sjørøveri er en vekstnæring: Antall piratangrep ble tredoblet fra 1993 til 2003, ifølge Wikipedia. Pirater har først og fremst handelsfartøyer i kikkerten, men også havseilere kan bli angrepet.

Det er ingen grunn til å frykte at du skal bli spist mens du er på ferie. Men som Hasle skriver, kannibalisme er "den ultimate reisemedisinske skrekkvisjon".

På Papua Ny-Guinea, nord for Australia, har kannibalisme sannsynligvis vært en akseptert handling hos noen folkeslag. Korowai-folket er den eneste stammen som muligens praktiserer kannibalisme i dag - men dette er trukket sterkt i tvil, ifølge Hasle.

Les hele artikkelen til Gunnar Hasle. Her kan du se flere groteske bilder fra reiselegens skrekkabinett.