I Venezia er man alltid nær det våte element. ( Foto: GEIR SALVESEN )
Vått og tørt i Venezia
Bordene nede i høyre hjørne er selve Stedet for lunsj. De befinner seg på Hotel Monaco Grand Canal. ( Foto: GEIR SALVESEN )
Gode adresser
Enoteca Cantinone Gia Schiavi, Ponte San Trovaso, Dorsoduro 1192:Enkelt, innbarket lunsj- og vinsted med mange innfødte som kunder.Vino Vino, San Marco 2007
Ponte delle Veste:Litt bortgjemt, lite sted med bra vinliste og enkle, rimelige retter.Enoteca Mascareta, Castello 1581, Calle Lunga Santa Maria Formosa:Et nyere sted med hundrevis av
viner på glass og trendy klientell.Cantina do Mori,
San Polo 429 Rialto:Snack bar, vin og cicheti .
Restaurantopplevelse "al fresco ".Hotellet ved kanalen
Hotel Monaco Grand Canal,
Terrace Restaurant. San Marco:Et absolutt must for en utendørsopplevelse en solskinnsdag i Venezia. Her spiser du med det vakreste utsynet i byen.Vann i kanalen, vin i glasset og Venezia under føttene. Ta turen før hordene kommer og besøk en bacaro eller fem.
GEIR SALVESEN Venezia
F�rst publisert: 25.04.07
Oppdatert: 24.10.07 kl. 12:35
Aprildag. Sen formiddag. Solvarmen lokker besøkende og lokale innbyggere ut av Venezias murhus hvor kampen mot fukten, flassingen og forfallet er en aldri avsluttet historie.Vi har tatt taxigondolen over fra Markusplassen til Dorsoduro og gått de få skrittene til Ponte San Trovaso i Dorsoduro - én av Venezias bydeler.Med bestemt mine åpnes døren til ett av mine favorittsteder i byen: Enoteca Cantinone Gia Schiavi, også kjent som Cantine del Vino Gia Schiavi. Den lille slavevinkjelleren, som det egentlig betyr.Til venstre inne i lokalet står lokale viner i hyller, helst fra Friuli-Venezia-Giulia, som vinområdet heter. Du griper en flaske, setter den på disken. De åpner den, du drikker. Og får samtidig servert lekre små crostinis, brødstykker med diverse pålegg som rekesalat, krabbe og lignende fra glasskjøleskapet i venstre halvdel. De små matbitene kalles "cicheti ". Og typen sted har fått navn "bacaro ".
Sjarmerende.
Selvsagt finnes det gode og ofte smådyre restauranter i Venezia, men denne typen uhøytidelige steder har all sjarmen du er på jakt etter. Mange italienere har gjort det til en sport å vandre fra sted til sted og ta seg noen cicheti her og noen der.Mens syklistene farer rundt på landeveiene i Giro d'Italia i neongilde kondomdresser, dreier dette seg om giro di ombre , "glassturen" oppkalt etter de små vinglassene som de små bacaro-spisestedene vanligvis varter opp med. Mange trekkplastre.
Et kraftig unntak bør gjøres frabacaro -runden. Du bare må spise al fresco på terrassen til Hotel Monaco Grand Canal, omtrent vegg i vegg med ett av de store trekkplastrene i byen - Harry's bar. Og da helst til lunsj når solen flommer over Canal Grande, gondolene glir til og fra, og byen fremstår i en nesten uvirkelig postkortlignende atmosfære.Barokkirken Santa Maria della Salute - bygget i 1630 for å feire slutten på pesten som drepte hundretusener - avtegner seg i relieff mot sør. På Hotel Monaco, bygget i 1638 av Dandolofamilien, likte Giacomo Casanova å kose seg sammen med sine kvinnebekjentskaper før han forførte dem.Vit at hotellet tidligere var berømt og beryktet som et sted hvor både sosieteten og allmuen (alt fra eventyrere, reisende, svindlere og prostituerte) kunne trekke seg tilbake og hygge seg eller intrigere.Dyrt.
På uterestauranten får du servert blekksprut i blekk-svart saus med grillet eller grøtaktig polenta. Tørket skinke laget av hestekjøtt, bresaula , er også med. Alt skylles ned med en duggete Soave fra Pieropan eller Anselmi som enten har en kjerne av mineraler i seg, eller som har forsiktig melonsødme toppet med litt honning i aroma og smak. Har du godt med penger, kan du også legge deg til i hotellrommene med utsikt like over kaiområdet og uterestauranten. Men dyrt er det, og rommene ganske små slik de stort sett er i Venezia. Hovedrestauranten inne er dyr og drikkevarene enda dyrere.Billigere er det da med en Bellini . Dette er den klassiske drikken her, laget av aprikoslikør og spumante, italiensk musserende. En drink som både er frisk og litt søtlig på samme tid. Den serveres i champagneglass. På Harry's bar lager de utmerkede B ellinis .Forfall.
En gammel mann sitter og myser inne på Vino Vino, en annen bacaro like ved Ponte delle Veste. Han leser en avis, nipper til et glass rødvin, tygger på ett eller annet som nå er oppspist fra den tomme, lille tallerkenen foran ham.En lokal type, tipper vi. En av de få som faktisk er bosatt her. Han er bare fordypet i Corriere della Sera , Italias hovedavis som virker uberørt av nymotens greier som avisdesign og tabloide grep.Den går i ett med det tidløse og det nesten umerkelige stenket av død og forfall som du kanskje fornemmer etter å ha vært her noen ganger. Hele greia synker jo i havet. Og stokkverket, som er kjørt ned i mudderet og danner fundamenter for bygninger og plasser og brokar, råtner. Inklusive en million stokker som holder oppe Santa Maria della Salute.Men nettopp denne følelsen av forgjengelighet, av at storhetstiden var før og ikke kommer igjen, er med på å sette en stemning for Venezia-oppholdet.Dårlig service.
Et annet og ikke fullt så hyggelig faktum er at mange kelnere og ansatte i hotell- og restaurantbransjen er alt annet enn serviceinnstilt.I tillegg må du holde øye med prisene på mat og vin så ikke regningen eksploderer som en finansbombe på sølvtallerkenen.Venezianerne vet at turistene fortsetter å komme, nærmest uansett hvordan de blir behandlet.
ALLE REISEMÅL
Ha dette i bakhodet når du bestiller sommerferien.Les saken
Nordmenn flest drømmer seg ikke til solen når kulden herjer her hjemme.Les saken
Nå skal samtlige av superjumboene undersøkes. Les saken
