---

Se video fra drømmeøyene

Hit reiser vi i sommer

Lesernes reisetips

Lesertips fra Kreta

---

- OOOOOOONK, tuter skipshornet på fergen som var den en forspist kolossgris. Nå skjelver skroget fra de kraftige motorene, og snart glir den ut fra havnebyen Pireus like utenfor Athen. Alle strømmer opp på dekk og vil se liv og røre. Snart forsvinner fastlandet i blådisen, og de første øyene begynner å dukke opp i horisonten. Vi sitter sammen med øyboere og øyloffere i alle aldre. Unge med enorme ryggsekker, og mer voksne folk som trekker på trillekofferter.

Fergesystemet.

Noe av det viktigste å vite om det spesielle, greske fergesystemet er at det fungerer nesten som et hjul, hvor rutene er som eiker utover. Navet er Pireus. Langs eikene, eller grenene, som grovt regnet er åtte- ni i tallet, er det gjerne godt med skipsforbindelse. Systemet er imponerende i omfang og effektivitet. Cykladene? Intet problem. Dodekanese-øyene? Helt greit. Lesbos og Samos? Fint. Men: Mellom disse eikene som strekker seg som øykorridorer utover i havet, er det få forbindelser. De finnes, men de er trøblete og få i antall. Derfor er det best å velge seg én øygruppe, én korridor. Vi valgte Sentral-Cykladene som går fra Pireus til Santorini og Kreta. Cykladene er kanskje den øygruppen hvor du kommer over de mest kjente øyene og de mest spektakulære attraksjonene. Her får du historien rett i fanget.

Når går skipet?

Du skal ikke ha reist mye rundt på øyene i Egeerhavet før du vet at det er det viktigste spørsmålet. Skipstidene bestemmer alt. Du kan ha lagt detaljerte planer om å ankomme en øy om formiddagen, og så bruke ettermiddagen til sightseeing eller avslapning. Så viser det seg at skipet kanskje ikke går før om kvelden. Eller kl. 04.45 om morgenen. Her må du være forberedt på alt og fleksibilitet er helt nødvendig. Du får god hjelp i billettkontorene og reisebyråene som møter deg når du går i land på en ny øy. Skaff deg rede på når skipene går igjen, og kjøp billetter snarest mulig. Spesielt gjelder det i høysesongen. Noen av skipene/båtene er ganske små, for eksempel enkelte av de hurtige katamaranene, og plassene her fylles fort opp.

SYROS: For den som vil se mer av det uberørte øylivet.Det finnes kanskje enda mer sjarmerende steder enn Syros, men denne øya - som er den administrative hovedstaden i øygruppen Cykladene - er et fint første stoppested på en øyhoppingsrunde. Blant annet fordi Syros er en av de første store øyene man kommer til med fergene ut fra Pireus. Og fordi du her møter et øysamfunn omtrent rensket for turister, hvor det ekte Hellas er nærmere og hvor du selv som besøkende er en slags attraksjon. Her hilser de lokale vennlig på deg. Og du kan få overrakt svære leiver av tiloversblevet nattverdsbrød fra vennlige kirkegjengere om du skulle passere dem etter gudstjenesten.Bakkeby. Den store attraksjonen på den relativt lille øya er byen Ermoupoulis, som få utenfor Hellas har hørt om, men som klatrer seg pittoresk oppover to høydedrag med hver sin kirke på toppen. Ano Siros er en egen liten bakkeby, med et gammelt katolsk cappucinermunkekloster på toppen. Trappene opp hit er bratte og smugene er kronglete og forvirrende, men belønningen er en strålende utsikt på toppen hvor man også ser det store skipsverftet som er øyas industrielle kjerne. Sandblåsing av skip her kan i motvind drysse sandstøv i maten nede ved kaipromenaden. Fredelig. Ellers er øya ganske øde og med tørre, treløse bakker og høydedrag. Strender finnes i hovedsak på vestsiden. Galissas er den mest kjente, selv om den - og den grove bebyggelsen rundt - ikke er blant Egeerhavets perler, for å si det slik.Så hvorfor komme hit da? Det er rett og slett ikke noe turisttrøkk her. Du kan ta en fredelig kjøretur rundt. Restaurantnavnene står på gresk, og er du heldig, er det en menyoversettelse på engelsk. Smak de lokale, søte spesialitetene som heter loukoumi, også kjent som "turkish delights".

MYKONOS: For single, unge, feststemte mennesker og modne, feststemte mennesker.Berømt, beryktet, svingende, populær. Mykonos er en liten sjarmbombe av en øy med Mykonos by som det hete sentrum. Selve øya er tørr og steinete, med heller få interessepunkter, om man unntar et hyggelig lite fiskesamfunn på østsiden som heter Kalafati. Men alle safter er konsentrert om det som skjer i byen om kvelden når solen går ned, og lokker frem tusenvis av ungdommer, mye single mennesker, som er på jakt etter en partner. Her drikkes, flørtes og kopuleres det mer pr. kvadratmeter enn på de fleste andre steder. Spesielt er Mykonos populær blant homser og lesbiske, både single og par. Det er et skue å sitte gatelangs og studere menneskerasens forskjellige avskygninger. For eksempel det åpenbart britiske homseparet sent i 40-årene, begge med gulfarget mohikanerkam på hodet . . .Løssluppenhet. Om dagen er de fleste unge ute på strendene, på Paradise og Super Paradise Beach hvor sjekke- og drinkefaktoren er høy, til pulserende musikk fra DJ-er og musikkanlegg. Om kvelden lokker barene et internasjonalt klientell fra alle verdenshjørner:- Et herlig natteliv, sier Lisa Dunn fra Nowra i Australia, og venninnen Teri Donnelley fra California nikker. Vi sitter på Scandinavian Bar, som er blitt en institusjon på Mykonos. I år har Stavros overtatt driften fra sin far som startet virksomheten på 1970-tallet. Det henger en eim av løssluppenhet over det hele, inklusive navnet på drinkene: Orgy, Kama Sutra, Sperm, Blow Jobs, Nymphomania . . .Stive priser. Selve bysentrum er en hyllest til kubismen og hvitmalingen, med en forunderlig labyrintisk layout som du er nødt til å gå deg vill i. Firkantede, koselige hus med avrundede topper klatrer oppover skråningen over byen. Selv om man ikke kan befri seg fra inntrykket av at dette er en by som er skapt helt og holdent på turismens premisser, med dyre smykkebutikker og litt ekstra, ekstra kalkhvitt, så skal man være temmelig surt anlagt for ikke å trives her. Å nyte solnedgangen helt i vannkanten i Little Venice med en hummertagliatelle på tallerkenen og et duggete glass lokal hvitvin kalt Paraportiano, oppkalt etter de fem sammenvokste små klosterbygningene, er en av jordelivets velsignelser. Men vær forberedt på å betale 50 prosent mer for maten ved alle bord med umiddelbar havsutsikt. Det kommer i tillegg til at Mykonos er ganske stivt priset fra før. Men det finnes enkle gyros- og souvlakisteder som serverer billig, gresk hurtigmat til backpackere og andre fattige, sultne. I turistsesongen - som varer fra tidlig mai til sent september - er det stappet med folk. Men rimelige rom og herberger finnes i bakgatene inn fra havnen. Mykonos er en typisk todagersstopp. Minst. For nordmenn er det kjekt at Hellaswings har direkte flyvninger fra Oslo til Mykonos.

DELOS : For den historiesugne.På Delos, det mytiske fødestedet til den populære guden Apollo, er det utrolig lett å kjenne historiens vingesus. Mens en lett sommervind stryker over blomster og valmuer, og tistlene rasler med sine tørre, piggete grener, er det som om tusener av stemmer fra nesten 3000 år tilbake hvisker deg sine hemmeligheter i øret: - Vi er her ennå, og du kan høre oss hvis du er åpen for det.En perle. Den hellige øya som var viet Apollo, og stappet med templer, gymnasium, stadion, amfiteater og en mengde andre bygninger, føles fortsatt hellig. Å vandre her mellom søyler, ruiner, marmorkapitler med inskripsjoner - nå liggende utsatt for vær og vind - inngir en følelse av andakt som ikke slipper før vi er tilbake til Mykonos igjen. Delos er bare en kjapp båttur over sundet, og mens de unge sover ut natterusen, er det mange middelaldrende og eldre som har pakket solkremen, tatt med seg hatten og innfunnet seg på en av småfergene som går klokken ni, ti og elleve på formiddagen. Delos er - for den kultur- og historieinteresserte - selve perlen i Egeerhavet. En gang tilholdssted for en stor gudekultus hvor rikfolk og øysamfunn kappet om å bygge gjeve bygninger til gudenes ære. Stien - som ikke er merket - går mellom de gamle hus- og tempeltuftene. Her og der ser du et gulv med små steinfliser lagt i sirlig mønster - kanskje for 2500 år siden da kultusen var på sitt høyeste. Så hellig var øya at det ble beordret at alle som var begravd der, måtte fjernes og gjenbegraves på naboøya.Løvealleen. Det er et eget museum som er bygget to- trehundre meter fra bryggene. Her finner du noe av det gjeveste som er gravd opp. Inklusive de fem steinløvene som sto på den ene siden av Den hellige løvealleen. I dag står fem replika-løver der, og de åpenbart hanlige løvene snerrer og oppfører seg som var de på viagra, men de er laget helt uten man og ligner mer på jaguarer eller leoparder, så huggerne har nok aldri sett hannløver før.(En sjette løvetorso ble funnet av venetianerne og tatt med til Venezia hvor den i dag vokter en bygning i bydelen Arenal. Der ble den utstyrt med nytt hode, som gir den et mer sørgmodig utseende.)

PAROS: For familier og folk som vil slappe av, men har også hyggelige utesteder.- Her ser det litt pjusket ut, sier fotografen mens vår Speed Cat katamaranbåt siger inn på havnen i Parika, Paros. Det ser litt slitt ut i forhold til Mykonos. Men i løpet av 24 timer har vi endret helt oppfatning. Dette er en hyggelig øy, med et snilt landskap. Et sted hvor man kan slappe av og nyte strender og et uteliv som ikke er så hektisk som på Mykonos. Legg så til at byen Naoussa på nordkysten er hellaselskernes våte drøm med hvitkalkede hus helt nedi vannkanten, blekksprut som henger på tørk i restaurantene tre meter fra de små fiskebåtene og koselige smug og torgplasser ut mot sjøen. Frodig og uformelt. Øya er mer fruktbar enn mange av sine naboer, selv om trærne også her er få i antall og utbredelse. På grunn av svært gode båtforbindelser til de andre øyene, er Paros om sommeren nesten en bikube av aktivitet. Da er hovedveien nede ved sjøen i Parika stengt, og restaurantbord flommer over av alle typer besøkende. Paros er en todagersøy, hvis man inkluderer storparten av en dag til en utflukt til naboøya Antiparos, bare 800 meter over et grunt sund. Svært mange nordmenn liker seg her, på grunn av "lav skulder"-faktor og en uformell atmosfære.

ANTIPAROS: For den som vil vekk fra alt, best som en dagsutflukt.- Vi lot oss egentlig bare drive med vær og vind nedover blant øyene, sier Nina Bjerke og Erik Stärk-Johansen fra Oslo. De kjører scooter og tar seg en ettermiddagskaffe på en enkel taverna med et enkelt tak av bambuspinner.Strand for deg selv. Vil du slappe helt av, finne en liten, bortgjemt øy i solen, bare møte enkelte nøttebrune fiskere med lærhud i ansiktet, finne en vik og en strand for deg selv? Da er Antiparos stedet. Du kommer til Antiparos bare fra hovedøya Paros, og det går ferger fra Paroika. Ellers er den korteste turen fra Pounda på Paros hvor krysningen skjer på bare åtte- ni minutter. Lei gjerne en bil eller en scooter og ta den med på fergen. Det finnes en svingete vei nedover langs østkysten. Den er bare en drøy mil lang, før den bøyer vestover til fredelige Agios Georgios som har strender, spredt bebyggelse og tre gode tavernaer nede ved sjøen med utsikt mot den enda mindre øya Despotika. På turen hit tar mange seg en tur innom grotten som ligger oppe i en fjellskråning, og hvor du kan gå 100 meter nedover og oppleve en hule som har vært nokså herpet. Graffitien på dryppstenene er fra før den franske revolusjonen. Den andre attraksjonen er det gamle venetianske fortet, Kastro, i Antiparos by. Dette stedet ble raidet tre ganger av sjørøvere i middelalderen, blant annet av den beryktede Barbarossa, som drepte alle innbyggerne. I hvert fall gamle kvinner og barn. Unge menn ble galeislaver, kvinner ble - skal vi si - brukt. Nina og Erik synes det er interessant å ikke overplanlegge slike turer, men ta det som det kommer. At de er her, i Agios Georgios, er bare tilfeldigheter.- Vi tok en båt fra Pireus og endte på Paros, sier Erik. - Ikke er vi skapt til bare å ligge på strender heller, så da dro vi hit, sier Nina. Også tavernaservitør Yannis kan fortelle at det er mange nordmenn som liker det bortgjemte. De holder seg unna i høysesongen i juli og august, men kommer i stedet i mai, juni og september.

NAXOS: For den som vil ha både sand og historie.En favoritt blant mange nordmenn, er Naxos. En koselig øy, den største i utstrekning i Cykladene og med flest fastboende mennesker, ca. 20 000 innbyggere. Når vi kommer med passasjerbåten til kaien, ser Naxos by helt gresk-ordinær ut, kanskje med en litt loslitt sjarm og en slags dusin-syden-stemning. Greske sjøkapteiner er forresten de kjappeste i verden til å legge til en kai. Fra skipet dukker opp i horisonten, til det er fortøyd ved kai, til alt inni er ute og alt ute er inni og skipet igjen er en flekk på horisonten, går det ikke mer enn 10 sekunder. Kanskje litt mer. Men imponerende og effektivt er det.Mytologi-time. Inntrykket av Naxos styrker seg raskt i våre øysinn. For ute på odden står Portara'en, en tempelport fra ca. 600 f. Kr. viet Ariadne. Den skal ha vært dørgangen til et tempel viet enten Apollo eller vinguden Dionysos, trolig Dionysos ettersom Ariadne var damen hans (se også vinspalten på side 9 i FRI-bilaget).Så - en solid dose gresk mytologi her - allerede før vi har fått kai under føttene. Så kan du dra til Demeters tempel, eller la en flott sandstrand kile tærne bare fem minutter fra Naxos by. Eller du kan dra opp på høyeste fjell som er 1000 meter over havet, hvor guden over alle gammelgreske guder ble født. Zevs, heter han som giftet seg med Europa. Naxos har gitt navn til hele vår verdensdel. Naxos er ganske fruktbar, har mange restauranter i forskjellige klasser, spesielt underklassen og små, hyggelige byer.

SANTORINI: For alle, fra filosofer til festere, men ikke for ren badeturisme.- Absolutt totalt overveldende, sier Tony Johnson fra den britiske kanaløya Jersey. Han har tatt med seg kona Tina, og akkurat nå sitter de i landsbyen Oia og venter på at solen skal dyppe seg under horisonten i vest. Sammen med hundrevis av andre som blir et hakk tausere av stum betagelse over hvilken stemning den gamle solen der får til - dag etter dag. Så er også dette et åndelig sted, i tillegg til å være Egeerhavets turistmagnet nummer 1, hvor nesten alt er som et postkort med hvitmalte hus klyngende oppover stupbratte skråninger med runde, blåmalte kirketak midt i.Den skjønneste. Santorini. Det er ingen tvil om hva som er det mest spektakulære, overraskende, storslagne, holde-munnen-åpen-i-stum-beundring type øyanløp. Fordi: Her er det både mye natur i form av de ekstremt destruktive kreftene som fikk utløp da nesten halve øya sank i havet i ca. 1640 f. Kr. Resultatet ble en enorm kant, Kaldera, som stuper rett ned i bølgene. Kommer du med båt, ser øya nedenfra ut som en lagkake med sjokolade og rødt fyll av jernoksid, og bygninger som melisdryss helt på toppen. På gammelgresk fikk øya navnet "Kallisti" - den skjønneste. Men også fordi her er eldgammel historie for menneskeslekten. Implosjonen, sammenbruddet i 1640 f. Kr., ødela den minoiske kulturen og skapte trolig grunnlaget for sagnet om Atlantis, den sunkne byen. I landsbyen Akrotiri er det gravd frem hus fra før ødeleggelsen. Det er stengt akkurat nå, et tak kollapset. Men det er mye annet historisk å ta fatt i på denne vulkanøya, for eksempel gamle Thira som er en mer enn 3000 år gammel by.I superklassen. Hovedbyen heter Fira, og ligger oppe på kanten. Det er selvfølgelig fullt av turister, nesten hele året. Imerovigli er en mindre landsby på den høyeste åsen og designhotellene her er av superklasse, med priser som allikevel ikke ligger høyere enn et tredjerangs norsk overnattingssted. Men de beste ligger selvsagt godt over. Attraksjonen her er trefoldig: Utsikt, utsikt, utsikt.Langs den svarte vulkansanden som utgjør strendene og de lavere områdene på østsiden av øya, finner du typiske turistbyer som Perissa. I våre øyne et turisthøl av verste skuffe, komplett med lurvete matsteder og totalt manglende sjarm. Men overnattingsprisene er langt lavere enn oppe på kanten, så penger kan spares her.Kamari er adskillig bedre, men faktum er at dersom det er badeferie og strender du skal ha, er det best å finne en helt annen øy.

Skal du ut å reise i sommer? Prøv et av våre gratis språkkurs.

Denne uken ber vi våre lesere tipse oss om Kefalonia. Legg inn dine tips her.