Ta en titt på våre nye reisesider!Transilvania, Balkan, i det 15. århundre: Sultan Mehmed II av det ottomanske imperium krever Valakias fyrstes hode på et fat, og når han endelig får det, smører han det inn med honning og setter det på en stake for å bevise at en av hans argeste fiender er bekjempet. På staken henger hodet til Vlad III, fyrste over fjellriket Valakia i Transilvania, elsket av sine undersåtter, men fryktet av sine fiender. Krigsfyrsten var tyrkernes mareritt på høylys dag, og fryktet selv blant ungarerne, sakserne og til og med sin egen landadel, bojarene. Alle ble til sist hans bane.

Dragesønnen.

Men blant bøndene i Transilvania huskes Vlad III av historien som en myndig, rettferdig og sterk leder. Han beskyttet landet mot muslimene og straffet de kriminelle. De kalte ham Dracul-a, Dragens sønn. For Vlads far, Vlad II, var ridder av Drage-ordenen, hvis pakt var å forsvare de kristne rikene på Balkan. I tiår under Vlad-ene er de valakiske fjellpass den mur den islamske fremrykkingen i Europa ikke kommer forbi. Fyrsten slo også ned med jernhånd på korrupsjon blant skattefuter, bojar-adel og de saksiske handelsmenn. Han avsatte udugelige embetsmenn som hadde arvet titlene sine og erstattet dem med dyktige personer. Til sist ble han sveket av sine egne bojarer, og Dracula endte sine dager i et tyrkisk bakholdsangrep i 1476. Angiveren var hans kjødelige bror, Raul, som overtok tronen og sendte det etterlyste hodet til sultanen.

Vampyrmyter.

Dermed slutter historien om Dracula, og myten om ham begynner. Det sies i Transilvania at mennesker med noe uoppgjort i livet kan komme tilbake fra de døde. De udøde, morai, lokker døde sjeler med muligheten til hevn. I bytte må den døde ofre sin sjel og vandre på jorden som levende død. Det ble sagt at Vlad kom tilbake for å hevne seg. At Vlads grav i Sinagov-klosteret utenfor Bucuresti var tom, gjorde ikke ryktet mindre. Mangelen på en grav, blandet med skrekken for strigoyan - spøkelser - og de såkalte vampyrer - gjenferd som drikker blod - ble grunnlaget for troen på fyrst Draculas gjenoppstandelse som vampyr. Hans kallenavn i livet forsterket myten. Sakserne hadde kalt ham "blodsugeren" på grunn av hans høye skatter. Tyrkerne kalte ham "pålespidderen" fordi han lot krigsfanger træs levende på staker, slik at de levde på staken ett døgn eller to under grusomme smerter. Til og med språkhistorien gjorde ham diabolsk; valakisk døde ut som språk. Ordet dracul som på valakisk var drage, ble med tiden til rumensk for slange eller djevel. Frigjøringshelten Dracula var dermed blitt Djevelsønnen.

Dracula-turisme.

Og nå blir fyrsten Romanias store turistmagnet. Etter at Romania ble med i EU 1. januar i år, er "Draculas slott" - slottet Bran i Transilvania - blitt nedrent av turister. Borgen hadde 600 000 gjester i fjor. I år regner den med en god million. På en dag i høysesongen mellom mai og september mottar Bran-slottet 4000- 5000 besøkende. Det er like mange som Bran by har fastboende.

Les også: Blodets konge

Allerede lenge før høysesongen er besøkstallet høyere enn på alle tidligere rekorddager. Det er kø foran billettboden til slottet da vi ankommer, selv om en hel markedsplass med souvenirboder i tømmerkoie-stil gjør det vanskelig å finne billettene. For å komme frem må vi krysse en vollgrav av Dracula-effekter: vampyrmasker, dracula-kopper, skjorter og vin, dracula-figurer og dracula-horn. Her selges også alt fra epler fra bakgården til blokkfløyter fra Kina, vannpistoler og lekesverd, harepus-ører, EU-flagg.

Profitturisme.

Heldigvis redder Peter Matthew Simon oss opp av vollgraven. Han er omviser på Bran-slottets museum, og da han henter oss ved borgens port, nærmest unnskylder han kommersialiseringen. - Kulturdepartementet driver museet, men det er private aktører som driver bodene og "spøkelseshuset", sier han, lett misunnelig fordi han mener museet tjener dårlig og bodene godt. Spøkelseshuset og Vampyr-baren eies ifølge guiden av en lokal polskamerikaner. Souvenirbodene og parkeringsplassen av eksordføreren.

Verdifullt varemerke.

Men selv om staten drifter museet, er det eksprins og New York-arkitekt Dominque Habsburg (68) som eier "Draculas borg". Den aldrende habsburgeren fra den avsatte rumenske kongefamilien vokste opp i slottet på 40-tallet, men fikk barndomshjem-slottet sitt tilbake først i fjor. Kommunistene beslagla det nemlig i 1948. Da hadde det i 600 år tilhørt konge- og fyrsteslekter. Men nå er det lagt ut for offentlig salg igjen. Staten har forkjøpsrett. Budet lyder pr. i dag på 60 millioner euro, men Habsburg-familien håper på 100, sier Matthew Simon. Han tror en lignende borg i Østerrike eller Ungarn aldri i verden ville gått for mer enn 6 millioner euro. - Det viser hvor mye Dracula er verdt som varemerke.

Les også: Bo som en greve

Bram Stokers roman.

Varemerket bygger i stor grad på romanen "Dracula" fra 1897 av den irske forfatteren Bram Stoker. Stoker var aldri i Romania selv, og skal ha lest seg til alle fakta om landet og fyrst Vlad. Opprinnelig hadde Stoker ment å bosette Dracula i Østerrike, men fordi en konkurrerende vampyrbok akkurat hadde lagt handlingen til Frankrike, måtte Stoker over til Romania. Ved å sause sammen blodsugeren, påledriveren, dragen og sagnet om den ungarske prinsessen Elisabeth Bathory som badet i blod fra unge jomfruer for å holde seg ung, skapte Bram Stoker en ukronet vampyrenes konge. Derfra tok filmen over for å gjøre fyrsten virkelig verdensberømt. Det var syttitallsfilmene fra Hollywood, ofte med Christopher Lee i vampyr-rollen, som ga Bran gjennombruddet stempelet Draculas slott. Fra Vesten kom gotiske selskaper med sans for det okkulte for å lete etter Draculas hjem. Blant annet kom de til Bran. Museet hadde da knapt hatt en besøkende siden det åpnet i 1957.- De lokale nikket og svarte nok ja når utlendingen spurte om Dracula hadde bodd her, sier guiden, og slik ble Bran snart kjent som Dracula-borg. - Men før Hollywoods Dracula-filmer, hadde folk her knapt hørt om Dracula.

Den egentlige borg.

Han har selv fem år med historiestudier fra universitetet og kan avkrefte enhver påstand om at Bran er Draculas borg. - Han har nok vært her, ja, men aldri bodd her. Maksimalt kan han ha bodd her to måneder, da som fange av den ungarske konge eller på flukt fra tyrkerne, sier Matthew Simon. Og den egentlige borgen? - Poenari-borgen, forklarer han. Dermed går reisen til Poenari et stykke lenger sørvest, og opp de 1480 trappetrinnene til toppen av fjellet. Der kan vi trekke pusten og nyte en storslagen utsikt over fjellpasset. Solen kaster lange skygger, men det er da også de eneste mørke vesenene her oppe. Nesten litt skuffende at vi ikke treffer fyrsten selv etter alle trappetrinnene. Som en trøst, tar vi på en liten draculahatt vi kjøpte i Bran. Er Draculas slott verdt en tur til Romania? Spør reiseguru Jens A. Riisnæs som kommer til nettprat på mandag.