-Reistil Antwerpen, sa sjefen. Hun mente å ha observert atAntwerpen var i vinden som reisemål, at Belgias nest størsteby er et slags godt skjult, vest-europeisk Praha.Antwerpen? Jeg laget en liste over mine belgiskeassosiasjoner. Den ble oversiktlig:Belgisk blå,Belgisk Kongo, flere byer i Belgia, EU, pedofili,fotballkeeperen Jean Marie Pfaff.En turistside påInternett tipset om et verdenskjent zoo. En pressemeldingpåsto at når mennesker tenker på ukonvensjonell mote, såtenker de på Antwerpen. Et søk i arkivet viste at verdensnest største havneby nå er kjent for to ting: Diamanter oget høyreekstremt parti, Vlams Bok, med støtte av nesten 30prosent.Det virket ikke lovende.Vi ankomAntwerpen med tømmermenn fra Amsterdam, og før vi var ute avtogstasjonen, hadde noen lettet fotografen for sigarettenehan hadde i lommen.-Astoria? Da bor dere rett vedparken. Men ikke gå inn dit, sa drosjesjåføren.-Very dangerous. Prostitutes, criminals.
Detvirket virkelig ikke lovende.

Vafler og øl

Men noen ganger blir alt bedre bare det slutterå regne. Og man kan spasere mot gamlebyen og kjenne luktenav belgiske vafler og øyne muligheten for en kald Koninck,et rødlig ale-øl så populært at det er et uoffisielt symbolfor Antwerpen. "Bolleke" (liten ball) kalles det, fordi detalltid serveres i et halvkuleformet glass med høystett.Vakkert i gamlebyen, ja. Brostein og historie.Et overdådig rådhus fra det 16. århundre. En svær, gotiskkatedral fra det 14. århundre. En av Europas førsteskyskrapere, i art deco-stil. Trange smug som leder til små,stille torg med sildrende vannanlegg. Og kjernen, den storeplassen Grote Markt. Her er det hestedrosjer og småturisttrikker, duer på statuer og rustninger som rørermekanisk på seg.Og bak katedralen står syv menn medhvert sitt videokamera og hver sin kone.Jeg kjennerdet allerede kommer veltende: Motstanden mot museer,fotografering, å samle severdigheter til du får stjerne ituristskoleheftet.Når det blafres som verst medguidebøkene, bruker jeg så kjekt å si: Det er jo det levendeliv på gater og kafeer som gjelder. Å surre rundt,flanere som det sto i Aftenposten mens det ennåhet "nu". Å kjenne på følelsen av ikke å være i Drammen, mensamtidig: Filosofere over at verden er blitt én, det er 30prosent på Hennes & Mauritz og rumenske roseselgere uansetthvor man er, og på trikken sender tenåringene tekstmeldingermens de gamle damene holder på håndvesken, men i det minsteer det en sjåfør som ikke kunne kjørt til Briskeby, sitterhun ikke der og røyker!

Elegant forfall

Det er i den sørlige delen av sentrum jegi et svakt øyeblikk noterer noe så svulstig som "europeisklivskunst" på blokken. Det må være uterestaurantene medbillig øl, de stilige kaféene, de flotte fasadene eller deslentrende kunststudentene jeg tenker på.Eller kaféensom heter L'Entrecot du Congo, med gjester man kan dikte omi en time eller to, uten å tenke at man burde gjort noeannet. Stedet er forsoffent og elegant, la oss si enkrysning av Justisen og Grand. Hvis man noen gang i sitt livskal våge å drikke cafe au lait iført alpelue, så kan detvære her, hvor hunden slumrer under bordet og den tannløsegubben leser aviser og arkitektene gransker tegninger oghåndverkere gumler baguetter og en boms slurper ertesuppe,mens den raske og vennlige betjeningen setter på slik jazzsom passer så fint på sånne formiddager på sånne steder, mensom er helt feil på Züdenterrasse - der det nå er på tide åinnta dagens første utepils. Stedet står som et stupetårnopp av kaien ved elven Schelde. Veggene er kolossale vinduerut mot vannet, bordene løper bortover den oppbyggedepromenaden, kelnerne er akkurat så arrogante som de skalvære på et sted hvor en tur på toalettet er etavantgardistisk galleribesøk i seg selv.Ellers erhavneområdet ved sentrum kaotisk, som i så mange byer. Enblanding av Nice og Mosseveien, mener fotografen. Elvenlokker, men bilene står i blokker. Men det finnes en vakkergangtunnel, med rulletrapper i tre. 1,5 kilometer seneredukker man opp i et boligområde og kommer til St. AnnaBeach, der tradisjonen for mange av Antwerpens 500000innbyggere er å spise blåskjell mens barna graver i sandenog vasser i Schelde, for svømming er ikke å anbefale. Menhu, byen er et Nord-Norge i været, skyfritt klokken elleve,spyling klokken tolv.
I baren på Café Vondelforegår en diskusjon - på norsk - om, han peneskuespilleren, han med det lyse håret, han amerikanske, ikkeRobert Redford, men han... Frustrasjonen tilsier atdiskusjonen har gått over mange glass.-PaulNewman? foreslår jeg, og høster jubel og svært lettede sukk.Det viser seg at det er et norsk/nederlandsk par som driverpuben, blant stamgjestene er norske sjøfolk, og grunnene tilat de aldri kom seg hjem - Laila, for eksempel - selv halvtnorsk.-Jeg giftet meg med en nordmann, jeg villetil Norge, men han likte seg så godt her at vi ble.Antwerpen var en vidunderlig by i 60-årene, norske sjømennville ikke hjem. Men nå er det for mye russisk mafioso her,mener Laila.Bjørn hevder på sin side at det intet stedpå jord begås flere drap pr. mann enn i Antwerpen, og at detvar en skandale å fjerne jernteppet. På Café Vondel er detenighet om at ingenting er som det var.-Mødrenevåre vasket gatene, nå er Antwerpen blitt en "skidden" by.Ikke som Norge, som den friske, norske våren, sier Laila.Blank i blikket betaler hun min "Bolleke". Det er visstsjelden norske turister dukker opp.-Nordmenn gåretter solen, vet du, de er ikke nettopp så interessert ikultur.

Det ellevte bud

Og så er det fintå tenke på at det ikke er i denne byen EU-byråkrateneformulerer sine direktiver, men at dette er stedet forBelgias kunstnere, filmskapere og designere. I gaten somheter Meir kan man shoppe designerklær av visstnok sværtbetydelige, belgiske navn som Van Noten ogDemeulemeester.Når man så blir sulten, gjelder det åpasse seg for pizzeria-fellene rundt Grote Markt. Det går anå oppsøke byens for tiden mest trendy restaurant, La Luna.Bedre for budsjettet er det å se etter små butikker medskiltet "Belegde broodjes" i vinduet. Det innebærer rimeligesandwicher, som en mann i rødrutet forkle fyller med det manmåtte peke ut av skinker eller oster eller patéer, ettersamme spandable prinsipp som Deli-butikkene i New York,eller nøyaktig det motsatte prinsipp som jålelunsjbarene iOslo.Et siste måltid kan inntas på en kafé som liggeret ølkast bak katedralen og heter "Elfde Gebod" - oppkaltetter et nederlandsk øl, det ellevte bud på norsk, ifølgekelneren et bud som går slik:"You will enjoy".Innehaverens private samling av mellom 600 og 700 katolskesymboler og statuer fyller vegger og hyller i kaféen.Maria-figurene titter ned på gjestene som spiser en omelettog drikker en øl, mens de betrakter fallos-symboler ogenglevinger. Lokalet er fra 1400-tallet, men har aldri hattnoe med katedralen å gjøre, forsikrer kelneren, før var dethotell og dansested, de siste 22 år blasfemiskrestaurant.

Rubens' hus

Turistkravenesitter dypt i de fleste av oss, de gjør det. Selv om man hardet helt utmerket, kan man plutselig kjenne et absurd stikkav dårlig samvittighet, fordi man ikke har vært i Rubens'hus! Det beste da, er å få det unna: Henge seg på nærmesteflokk japanere og slå følge til den barokke bygningen, somalle guidebøkene nevner. Vandrende i de tre etasjene kan manslå fast at Pieter Paul Rubens (1577-1640) malte fineportretter mens han levde i Antwerpen og at han bodde greit,og hvis man er riktig heldig, kan man høre en amerikaner si"wow", mens guiden forklarer at den lille røde sengen isoverommet her, er nøyaktig den samme som sengen på bildetpå veggen der.OK, man kan vel heller ikke reise hjemuten å ha vært i diamantstrøket. Man bør ha sett jødene medsine høye hatter og komiske skjegg, der de står utenfor"Diamantclub von Antwerpen" og snakker i mobiltelefon. Over50 prosent av diamanthandlene i verden foregår i delabyrintiske gatene nær jernbanestasjonen i Antwerpen.Vi dro ikke prosenten opp. Vi slapp såvidt inn i enforretning. Rabbineren fulgte skeptisk med, det luktet ikkehandel av to rufsete karer i jeans, etter tre minutterspurte han:-Have you seen everythingnow?